IT-bransjen kretser rundt Helse-Norge, for nå skal sykehusene og behandlingene digitaliseres. Men det vil ta litt tid, staten har ikke innført konkrete tidsfrister.
Etter at staten overtok alle sykehusene, skyter nå digitalisering av Helse-Norge fart. Målet er et helsevesen som har kvittet seg med papir og lagre, og utveksle all informasjon og bilder digitalt.
Dette vil både spare mye penger, frigjøre enormt med tid for helsepersonell, øke kvaliteten og gi raskere behandling og svar.
For å nå disse målene har Helsedepartementet uten den helt store fanfaren satt i gang det som er et av de største IT-prosjektene i Norges historie. Men fra utsiden er det ikke så lett å få øye på, for kontraktene og prosjektene er splittet opp i svært mange biter.
Dette skjer trolig fordi man av politiske og distriktsmessige årsaker ikke har våget å kommandere sykehusene strengere. For det er lite tvil om at innkjøp av systemer og en sterkere sentralisering hadde effektivisert og forkortet arbeidet. En parallell er Forsvarets Golf-prosjekt, der man samler hele Forsvars-Norge til et sentralisert IT-system over en periode på fire år.
Nå kretser IT-bransjen rundt i markedet og selger små og store systemer til sykehus, apotek-kjeder, og helseregioner. Dette skaper et inntrykk av et kommende integreringskaos.
Men det er faktisk et omfattende koordineringsarbeid på gang, selv om situasjonen utenifra synes noe rotete.
Det er statens overtagelse av sykehusene i Norge som har satt fart i digitaliseringsarbeidet. I tillegg er det planlagt et felles, nasjonalt helsenett som skal stå ferdig i løpet av året. Dette nettet etablerer nettverk og standarder for datautveksling. For helse-Norge er nå delt opp i fem regioner: Øst-, Sør-, Vest-, Midt- og Nord-Norge. Hver region lager nå sin egen plan. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet en nasjonal plan for satsingen 2001-2003, kalt "Si @!"
digi.no har diskuterte digitaliseringen av Helse-Norge med IBM og Hans Christian Holte i Sosial og Helsedirektoratet, en sentral koordinator i arbeidet.
Her er hva som skjer:
Alle sykehusene skal nå anskaffe seg to typer datasystemer - adminstrative systemer og systemer for behandling av pasienter.
Administrasjonssystemer er systemer for blant annet økonomistyring, personal-administrasjon, turnus og innkjøp. På systemene for pasienter er systemet for pasientjournaler med tilhørende røntgenbilder det mest sentrale.
Hver av regionene arbeider med en totalplan for hvordan de gjennom et regionalt helsenett skal samle alle sykehus i et system som kan utveksle journaler, resepter, henvisninger og timebestillinger mellom apotek, primærlege, sykehus og trygdekontorer.
Men det er enorme forskjeller mellom regionene. Dette skyldes for det meste forskjell på regionene.
- Det er for det første store forskjeller på antall sykehus og størrelsen på disse i de fem regionene, forteller Holte i Sosial- og helsedirektoratet til digi.no. Det er klart at jobben i Helse Øst, som omfatter hele østlandsområdet, er mye mer kompleks enn i Helse Midt-Norge. Selv om både Helse Nord- og Helse Midt-Norge (Trøndelag) har flere mindre sykehus, er det ett stort som dominerer, noe som forenkler styringen.
Det var tidligere også store forskjeller mellom hvor langt de enkelte sykehus og regioner hadde kommet på IT-siden, noe regionene nå må rydde opp i.
På spørsmål om tidsrammer og mål for digitaliseringen av Helse-Norge, forteller Holte at det foreløpig ikke er satt så mange slike frister.
Det nasjonale helsenettet skal være oppe i løpet av sommeren og de regionale nettene skal kobles til i løpet av året. Men når alle sykehusene, legene, apotekene og andre skal ha gått over til digitale systemer, er ennå ikke fastsatt.
- Departemententet bestilte en IT-strategi fra hver helseregion i løpet av 2002, og strategiarbeidet pågår fortsatt i alle regionene, forteller Holte.
Noen av regionene er med andre ord forsinket, men Holte vil ikke kommentere dette videre.
Et annet mål er at alle sykehus skal kunne sende epikriser (sykdomshistorikk for en pasient) digitalt i løpet av 2003, men igjen er ordet "kunne" sentralt – det er ikke satt mål for når de skal kutte ut papiret.
- Den største utfordringen er å standardisere formater og datautveksling. Mange sykehus og leger har allerede IT-systemer, men de snakker ikke særlig godt sammen, verken eksternt eller internt på sykehusene. Ting skrives derfor i dag inn og ut altfor mange ganger, forteller Holte.
Bedt om å estimere når digitale pasientsystemer og full digital utveksling vil være en realitet i hele helse-Norge, estimerer Holte 3-5 år.
