Etter at staten har overtatt alle sykehusene, skyter nå trolig Norges totalt sett største IT-prosjekt fart. Digitaliseringen av alle sykeshus, legekontorer, apotek og trygdekontorer er meget omfattende, men det er vanskelig å måle, for prosjektet er delt opp i mange små biter.
Alle sykehusene skal nå anskaffe seg to typer datasystemer - adminstrative systemer og systemer for behandling av pasienter.
Administrasjonssystemer er systemer for blant annet økonomistyring, personal-administrasjon, turnus og innkjøp. Når det gjelder systemene for pasienter er systemet for pasientjournaler med tilhørende røntgenbilder det mest sentrale.
- Disse innkjøpene kunne blitt organisert på en bedre måte, mener leder for kunder i offentlig sektor hos IBM Norge, Paul Are Killie.
Kontrasten til Forsvarets Golf-prosjekt blir slående: Her skal alle forsvarsgrener, avdelinger og baser samles i et stort, felles datasystem. Men slik blir det ikke i helsesektoren - staten har ikke pålagt sykehusene og andre helseaktører å samarbeide.
Staten har bare pålagt hver helseregion å lage en totalplan for hvordan de gjennom et regionalt helsenett skal samle alle sykehus i et system som kan utveksle journaler, resepter, henvisninger og timebestillinger mellom apotek, primærlege, sykehus og trygdekontorer.
Men i et intervju med digi.no i går, fortalte Hans Christian Holte i Sosial og Helsedirektoratet, at flere regioner er forsinket med sine planer.
Det er også klart at Helsedepartementet ikke har satt noe konkrete tidsmål for når sykehusene og andre aktører i helsesevenet skal ha kuttet ut papir, hverken på nivå for enkeltsystemer eller på region-nivå.
Det er heller ikke lagt inn noen krav om sentraliserte kontrakter og systemer. Det er derfor fritt opp til regionene å la hvert sykehus kjøpe inn sine egne systemer eller koble dem sammen gjennom en felles IT-sentral.
Det finnes derfor heller ingen estimater eller budsjetter om hva totalkostnaden for digitaliseringen av helsevesenet vil bli.
digi.no har bedt IBM Norge, en av de største leverandørene av IT-systemer til offentlig sektor om å kommentere mangelen på sentralisert drift. IBM Norge drifter blant annet de sentrale IT-systemene for svært mange kommuner på sin IT-sentral på Hamar.
- Store fellesprosjekter blir dyre. Der er derfor - på kort sikt - billigere at hver delaktør kjøper inn sine småsystemer. Men dette kan bli dyrt i lengden når disse systemene så skal kobles opp mot hverandre, sier leder for kunder i offentlig sektor hos IBM Norge, Paul Are Killie, til digi.no.
Andre faktorer som teller mot sentralisert IT-drift er at store prosjekter har større risiko. Men samtidig er det vanskeligere å forhandle frem gunstige avtaler når små aktører forhandler alene.
Et annet viktig moment er sikkerhet og oppetid. Det er dyrere og vanskeligere å opprette systemer som kan garantere sikkerhet og høy oppetid for små enheter.
IT-messig er det langt fra umulig å lage et Golf-prosjekt for Helse-Norge. Det jobber rundt 100.000 mennesker på de 80 sykehusene i Norge. Disse kan alle betjenes gjennom et felles IT-system - for eksempel er staben i IBM tre ganger så stor og er spredd over hele verden.
Likevel - på direkte spørsmål fra digi.no svarer Killie at han ikke tror det er politisk realistisk å innføre et nasjonalt fellessystem som samler det norske helsevesenet.
- Det hadde vært fornuftig å lage en felles datasentral i hver av de fem regionene som kjøpte inn og driftet alle systemene for de forskjellige sykehusene, konkluderer Killie.
