Mandag forrige uke ble Walter Isaacson sin autoriserte biografi om Steve Jobs publisert i USA, mens den norske oversettelsen er tilgjengelig i bokhandelen i dag. Boken kom ut kort tid etter Jobs bortgang i begynnelsen av oktober, og publiseringen har vært fremskyndet flere ganger. Det er en murstein på 630 sider (amerikansk versjon) som prøver å oppsummere Jobs liv og virke.
Og hvilket liv! Jobs ble adoptert ved fødsel og vokste opp i California, i det området som parallelt med han vokste opp til å bli Silicon Valley – et område der bedrifter som Hewlett-Packard, Intel og en rekke mindre selskap innen teknologi på 1960- og 1970-tallet vokste seg store og forandret verden.
Men med en ungdomstid som kan beskrives som alternativ, nær hippiebevegelsens episenter, var det lite som tydet på at Jobs skulle bli den største kraften i Silicon Valley til dags dato og sette sitt preg på hvordan hele verden forholder seg til teknologi. Denne brytningstiden fra Jobs unge år er dessverre behandlet med harelabb i boken.
Isaacson følger Jobs gjennom opp og nedturer, etableringen av Apple sammen med Steve Wozniak og maktkampen han var så heldig å tape i Apple på midten av 1980-tallet. Da han måtte forlate selskapet han hadde bygget opp – for å se det sakte bli ødelagt av mennesker han stemplet som undermålere – etablerte han Next i 1985.
Målet var å lage den perfekte arbeidsstasjon, og mange mener at han lykkes. Det ble imidlertid ingen kommersiell suksess, selv om det var på en Next-maskin Tim Berners-Lee skapte grunnlaget for det vi i dag kjenner som World Wide Web. Han kjøpte også Lukasfilms teknologiavdeling, Pixar. Det ble heller ingen stor umiddelbar suksess.
Kompromissløs
For de som ikke har inngående kjennskap til Steve Jobs og Apple er dette noe av det mest fascinerende i boken. Jobs i motgang, slo det denne anmelderen, opererer med samme kompromissløse oppskrift som Jobs i medvind. Det var som om han ikke brydde seg om det: han hadde jo uansett rett! Hans stil var lite forandret fra unge år til det siste.
Særlig fascinerende er beskrivelsen av da Next ble kjøpt opp av Apple i desember 1996, noe som baner vei for Jobs tilbakekomst til selskapet han bygget. Jobs var i utgangspunktet ikke sikker på at han ville ta over: Han var sjef for Pixar, som i 1995 opplevde stor suksess med Toy Story og hadde revolusjonert animasjonsfilmen med sin teknologi.
Men Next måtte reddes, og derfor ble det solgt til Apple, som også var i krise. Men Jobs kom tilbake og revitaliserte en generasjon av Mac-brukere. Resten er historie.
Isaacson bruker mye plass på å beskrive arbeidsprosessene Jobs &Co. brukte for å komme frem til grensesprengende produkter og løsninger. Dette burde være obligatorisk lesning for alle som jobber med produktutvikling på alle nivå. Stikkordene er at man ikke kan komme frem til gode produkter gjennom komiteer, kompromisser og spørreundersøkelser.
Det nytter nemlig ikke å spørre kunden hva hun vil ha: Det vet hun jo ikke før du viser det nye! Det er også i denne delen av boken Geniet Jobs kommer til sin rett – og det er her man merker hvor engasjementet brenner.
«Virkelighets-forstyrrende felt»
En beskrivelse som går igjen på Jobs sin væremåte var at han hadde et «virkelighets-forstyrrende felt» rundt seg. Kom man inn i dette feltet forandret merkelig nok virkeligheten seg, og føyet seg etter hva som var riktig for Jobs og hans prosjekter. Han godtok ikke noe annet – og slik ble det slik.
Kanskje det var forklaringen på at Apple og de andre selskapene han etablerte og drev fikk til ting som man ikke trodde kunne gå an? Det drev uansett en del av hans medarbeidere til å løse oppgaver de trodde ville være umulig å løse. Men det er også en medvirkende årsak, ifølge Isaacson, til Jobs fantastiske salgsegenskaper og som gjorde han i stand til å samle en voldsom bevegelse rundt sine produkter og løsninger.
Dette virkelighets-forstyrrende feltet fjernet imidlertid ikke kreften som ble oppdaget i 2003. Det gikk et halvt år før Jobs godtok tradisjonell behandling – uten at noen fikk et godt svar på hvorfor.
Jobs mørke side
Selv om han regnet seg som en radikaler, med sterke røtter til motkulturbevegelsen og «68-erne» var Jobs som forretningsmann uspiselig og nådeløs.
Han gikk ikke av veien for å lure venner for penger, lyve eller «skru litt på virkeligheten» så lenge det tjente hans sak. Han var nådeløs i forhandlinger og med sine omgivelser. Man blir sjokkert over det han gjorde, blant annet mot sin medgründer Steve Wozniak, som han underslo bonuspenger fra i ungdomstiden. Men det var en side ved ham som var med på å gjøre han i stand til å gjennomføre sine «umulige prosjekter».
En annen mørk del ved Jobs sin væremåte var hans utskjellinger av konkurrenter og ansatte. Man var enten en gjennomført taper eller et enestående geni. Boken er full av episoder som rett og slett er ekle om hvordan Jobs skjeller ut personer han mener ikke duger.
Boken tegner et bilde av en følelsesmessig kald, egosentrisk mann, detaljfiksert inntil det maniske. I slutten av boken, som beskriver Jobs sin kamp mot kreften, beskrives en scene fra sykehuset han får behandling. En smerteherjet Jobs klarer knapt å snakke, men da sykepleieren vil gi han en oksygenmaske stritter han imot. Han nekter å ta på seg masken, som ham mener har elendig design og krever straks fem ulike varianter slik at han kan velge den han liker best. Løsningen ble litt mer beroligende...
Typisk amerikansk
Man kan ikke bli annet enn imponert over drivkraften, den maniske besettelsen, som drev Jobs fremover. Men det var også en følsom og dypt emosjonell side ved Jobs, slik han blir beskrevet. En mann som lett tar til tårene, selv for den minste detalj og som har en grenseløs kjærlighet og hengivenhet til produktene han skapte.
Bør du lese boken? Svaret er ja. Det er en god innføring i Apples historie like mye som historien om Jobs og den er godt skrevet. Men for de som har fulgt med kan det bli veldig mye repetisjon. Men den har også sine svake sider. Til tider er hyllesten til verdens største IT-selskap sine produkter og løsninger for påtrengende og svette. Noen steder er det som å lese dagboknotatene til en stormforelsket tenåring. Det burde forlaget kuttet ut, men det er tross alt en amerikansk bok.
Men Isaacson klarer å holde en distanse til Jobs, som gav den erfarne forfatteren stor frihet og tilgang til sine nærmeste. Det gir også boken kredibilitet og troverdighet. Den forsøker ikke å sminke Jobs mindre hyggelige sider.
Den kunne med fordel bli redigert ned – men en bauta som Steve Jobs fortjener kanskje en bauta av en bok?
Les også:
- [25.01.2013] Woz: – Jeg blir flau
- [06.10.2011] Han fanget den moderne tid
