I går vedtok etterretningskomiteen til underhuset i USAs nasjonalforsamling (US House of Representatives Permanent Select Committee on Intelligence) å granske sikkerhetsrisikoen knyttet til kinesiske IKT-selskapers virksomhet i landet. Vedtaket sier at man vil avklare spesielt hvorvidt nettutstyrsleverandørene Huawei og ZTE støtter opp om kyberspionasje mot amerikanske interesser.
I dag har en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Liu Weimin, avvist de implisitte anklagene og bedt amerikanske myndigheter unngå politisering av normal næringsvirksomhet.
Vedtaket i etterretningskomiteen kommer i kjølvannet av en offisiell rapport til kongressen fra USAs kontraetterretning (Office of the National Counterintelligence Executive) om utenlandsk spionasje i kyberrommet, som ble kjent i begynnelsen av november. Det var første gang en offisiell rapport inneholdt direkte anklager mot Kina og Russland om kyberspionasje.
Initiativet går på tvers av det ellers dype skillet i amerikansk politikk: Det ble lagt fram for pressen av både republikaneren Mike Rogers (Michigan) og demokraten Dutch Ruppersberger (Maryland).
– Kineserne hacker seg aggressivt inn i våre nasjonale nettverk. De truer vår kritiske infrastruktur og stjeler hemmeligheter for millioner av dollar i immaterielle verdier fra amerikanske selskaper. Dette truer vår nasjonale sikkerhet og skader USAs konkurranseevne i det globale markedet, sier Ruppersberger.
De to mener det er maktpåliggende å få avklart hvorvidt Huawei og ZTEs virksomhet i USA «gir Kinas regjeringen ytterligere muligheter til å spionere».
Huawei ble dannet i 1987 og er noe så sjeldent som et stort kinesisk IKT-selskap i privat eie. I motsetning til for eksempel Lenovo har den kinesiske staten ikke bidratt aktivt til selskapets vekst.
Huawei la tidlig på 2000-tallet opp til en global vekststrategi der de bygget opp stadig sterkere posisjoner i Asia, Midtøsten og Latin-Amerika, og så bruke dette for å angripe vestlige giganter som Nokia Siemens Networks, Ericsson og Cisco på disses hjemmebaner. Strategien har lykkes, og i dag er Huawei en av de største leverandørene av teleutstyr. I Norge er de helt dominerende innen mobilteknologien LTE, med store leveranser til både Netcom og Telenor.
Mesteparten av Huaweis vekst har vært organisk. De gangene selskapet har prøvd seg på oppkjøp av amerikanske selskaper, har USAs mange organer for sikkerhet og etterretning sørget for å hindre det: Huawei når ikke fram med oppkjøp i USA.
Forsøket på å kjøpe 3Com ble stanset i 2008, på initiativ fra USAs finansdepartement, gjennom organet CFIUS (Committee on Foreign Investment in the United States). I juni i fjor lå Huawei an til å overta to amerikanske selskaper – Motorolas avdeling for trådløstnettutstyr og 2Wire, en leverandør av programvare for teleoperatører – etter normale budrunder der deres tilbud lå minst 100 millioner dollar over konkurrentenes. Begge ble stanset av CFIUS. I oktober i år ble det kjent at USAs myndigheter hadde nedlatt forbud mot å kjøpe utstyr fra Huawei i et nytt mobilt nødnett basert på LTE.
CFIUS har også grepet inn mot Huawei i bitte små oppkjøp. I mai i fjor stilte Huawei opp som eneste interessent og kjøpte konkursboet til en amerikansk spesialist innen klyngeteknologi. I forrige uke tvang CFIUS Huawei til å trekke seg fra denne avtalen som var verdt to millioner dollar og reddet høyteknologiske 15 arbeidsplasser.
Granskningen fra kongressens etterretningskomite er ikke første gang USAs nasjonalforsamling engasjerer seg mot Huawei. 10. februar i år sendte to senatorer, republikanerne Jim Webb og John Kyle fra henholdsvis Virginia og Arizona, et brev til USAs finansminister (som CFIUS sorterer under) der de advarte at Huawei kan utgjøre «en alvorlig fare» mot landets nasjonale og økonomiske sikkerhet. I brevet ble det påstått at Huawei har forbindelser ikke bare til den kinesiske hæren, men også til Taliban og Revolusjonsgarden i Iran.
Huaweis talsperson i USA, William Plummer, sier han hilser en «åpen og rettskaffen granskning» velkommen.
Dette er ikke tom retorikk fra Plummers side. Faktum er at Huawei ba om en slik granskning i februar i år, for å få slutt på det de mente var falske påstander om ulovlige subsidier, sikkerhetstrusler, militære forbindelser, forberedelser til kyberkrig og piratkopiering. I et åpent brev til amerikanske myndigheter peker de blant annet på hvordan de har overholdt amerikanske regler om åndsverk, patenter og lisensiering til punkt og prikke, og at de selv er avhengige av at slike regler respekteres av andre. Huawei står for 600 millioner dollar av Qualcomms lisensinntekter de siste årene. De har selv fått innvilget nærmere 20 000 av 50 000 søknader til USAs patentkontor. Mange av oppfinnelsene er utviklet av Huaweis over tusen ansatte i USA, der selskapet har investert 62 millioner dollar i forskning og utvikling.
I sin appell i dag bygger kinesisk UD indirekte videre på dette, ved å understreke at kinesiske selskaper som driver forretningsvirksomhet i andre land, holder seg til disse landenes lover og regler, og følger vanlige prinsipper for markedsøkonomi.
– Vi håper man på USAs side ikke vil politisere vårt økonomiske samkvem, understreker Liu Weimin.
Gitt det store innslag av Huawei-utstyr i det moderne norske mobilnettet, skulle man tro at vår egen Nasjonal sikkerhetsmyndighet er tilfreds med at Huawei ikke gir vesentlige bidrag til eventuell kinesisk industrispionasje. Det ser i hvert fall ikke ut til å ha kommet fram noe på NSM-dagene denne uken som skulle tilsi noe slikt.
