Høyesterett i Storbritannia har bedt EU-domstolen om bistand i en interessant sak som involverer blant annet opphavsretten til programmeringsspråk og programvare, og hvordan europeisk lovgivning stiller seg til dette.
EU-domstolen skal komme med en prejudisiell avgjørelse. Generaladvokaten i EU, Yves Bot, kom denne uken med en betenkning som har vekket oppsikt. Betenkningen er bare rådgivende for EU-domstolen, men ifølge nyhetsbyrået AFP, har domstolen fulgt hans råd i 80 prosent av sakene.
Saken det er snakk om, er en rettstvist mellom amerikanske SAS Institute og britiske
World Programming Ltd (WPL).
SAS Institute tilbyr et integrert sett med programmer som lar brukerne utføre oppgaver knyttet til dataprosessering og -analyse. Kjernekomponenten i SAS System er kjent som Base SAS. Den lar brukerne skrive og kjøre applikasjoner som er skrevet i SAS Language, og som kan manipulere data i systemet. Funksjonaliteten i Base SAS kan utvides med tilleggskomponenter.
Dersom en kunde av SAS Institute ønsker å bytte til en annen leverandør enn SAS Institute, må applikasjonsprogrammene i utgangspunktet skrives om i et annet språk. Det er kostbart.
WPL har tråkket inn på det SAS Institute anser som sine enemerker ved å tilby en alternativ løsning for kjøring av applikasjoner som er skrevet i SAS Language. Dette er et produkt som kalles for World Programming System (WPS). Dette emulerer mye av funksjonaliteten i SAS-komponentene, siden målet er at kundenes applikasjoner skal kunne kjøres på samme måte i WPS som i SAS-programvaren. WPS kan også lese og prosessere data som tidligere er lagret av kunden i SAS-formatet. Til sammen sikrer dette interoperabilitet mellom de to løsningene.
Det har aldri vært noe spørsmål om WPL har hatt tilgang til, eller kopiert, kildekoden til SAS-komponentene. Likevel mener SAS Institute at WPL har krenket opphavsretten til selskapets programvare.
Generaladvokat Bot gir SAS Institute begrenset med støtte i sin betenkning.
Det første Bot gjør, er å definere at funksjonaliteten til et dataprogram er det begrensede settet med muligheter som tilbys av et datasystem, altså tjenesten som brukeren forventer av det.
Med utgangspunkt i dette premisset, anser Bot at funksjonaliteten til et dataprogram i seg selv ikke er kvalifisert for opphavsrettsbeskyttelse.
Bot mener at funksjonaliteten til et dataprogram faktisk er diktert av en spesifikk og begrenset hensikt.
– I dette tilsvarer de derfor ideer, skriver Bot. Dermed er det legitimt at det eksisterer andre dataprogrammer som tilbyr samme funksjonalitet.
– Å akseptere at funksjonaliteten til et dataprogram kan beskyttes, vil bidra til å gjøre det mulig å monopolisere ideer, til skade for teknologiske framskritt og industriell utvikling, skriver Bot.
Det Bot derimot mener at kan være beskyttet av opphavsrett, er midlene for å oppnå funksjonaliteten.
– Som vi har sett, manifesterer kreativiteten, dyktigheten og oppfinnsomheten seg i måtene programmet er tegnet opp, i hvordan det er skrevet. Programmereren bruker formler og algoritmer som i seg selv er unntatt fra opphavsrettsbeskyttelse fordi de tilsvarer ordene som en dikter eller forfatter brukere i sitt litteraturarbeid. Måten alle disse elementene arrangeres på, slik som stilen på hvordan dataprogrammet er skrevet, vil sannsynligvis reflektere forfatterens eget åndsarbeid og kreativitet. Dette vil derfor være kvalifisert for beskyttelse, skriver Bot.
Blant det generaladvokaten mener at er beskyttet av opphavsretten, er det forberedende designarbeidet som fører til at et dataprogram lages. Dette kan inkludere blant annet den strukturelle eller organisatoriske planen for hvordan programvaren skal bygges opp, før det implementeres i form av kildekode. En slik plan kan ifølge generaladvokaten sammenlignes med dreieboken til en film.
I denne saken mener Bot at den nasjonale domstolen må avgjøre om WPL har reprodusert en vesentlig del av elementene i SAS System som er uttrykk for SAS Institutes egen åndsarbeid.
Bot mener at et programmeringsspråk derimot ikke kan beskyttes av opphavsrett.
– For meg ser det ut til at programmeringsspråk er et funksjonelt element som tillater at instruksjoner gis til datamaskinen. Som vi har sett med SAS Language, består programmeringsspråk av ord og tegn som er kjente for alle og er uten enhver originalitet. Etter min mening må programmeringsspråk kunne sammenlignes med språket som brukes av forfatteren av en roman. Det er derfor et middel som tillater fremstillinger kan bli gitt, ikke fremstillingen i seg selv, skriver Bot.
Bot mener også at innehaveren av en brukerlisens til et dataprogram, ikke trenger utgiverens tillatelse for å reprodusere programkode eller å oversette kodeformen til et dataformat, slik at lisensinnehaveren kan skrive kildekode i sitt eget dataprogram som gjør det mulig å lese og skrive dette dataformatet. Men det er to forutsetninger knyttet til dette.
For første må dette være absolutt nødvendig for å få informasjonen som er nødvendig for å oppnå interoperabilitet mellom elementene i de ulike programmene. For det andre kan ikke en slik operasjon ha som effekt at koden til det lisensierte programmet kopieres over i lisensinnehaverens eget program.
Spørsmålet om hvorvidt det sistnevnte har skjedd i dette tilfellet, overlater generaladvokaten til den nasjonale domstolen å avgjøre.
Hele betenkningen er tilgjengelig her.