TRONDHEIM (digi.no) Har du en smartmobil med berøringsskjerm, er sjansen stor for at den inneholder prosessorteknologi som er utviklet i på Tiller sør i Trondheim. Siden 1997 har Atmel Norway stått for design og utvikling av mange av amerikanske Atmels mikrokontroller- og prosessorprodukter. Dette inkluderer også maXTouch, selskapets kontrollere for berøringsskjermer. Disse brukes til å registrere hvor brukeren berører skjermen, den gjenkjenner mønstre og støtter multitouch.
Alf-Egil Bogen, som sammen med Vegard Wollan etablerte selskapet i Trondheim, forteller til digi.no at så mange som sju av de ti mest solgte smartmobilene er utstyrt med denne løsningen, inkludert Samsungs Galaxy S2 og nettbrett. Unntaket er blant annet Apples iOS-enheter.
Som studenter ved NTNU utviklet Bogen og Wollan den RISC-baserte, 8-bits mikrokontrolleren AVR, sammen med Gaute Myklebust. Bogen og Wollan solgte AVR-teknologien til Atmel i 1995. I 1996 ble designsenteret for AVR etablert i Trondheim.
– Atmel, som er en forkortelse for Advanced Technology for Memory and Logic, startet som et minnefirma med mobilindustrien som største kunde. Selskapet så et behov for å selge produkter som hadde litt mer logikk, for å oppnå mer lojalitet fra kundene. Minne ble en commodity. Atmel hadde såvidt begynt å jobbe med prosessorer, Intel 8051, da Atmel Norway ble kjøpt, sier Bogen til digi.no. Han er i dag markedssjef for hele Atmel, mens Wollan er sjef for forretningsområdet mikrokontrollere og berøringsteknologi.
Begeistring
– Vi var en utfordrer i 1997. Ingen tok oss særlig seriøst. Vi hadde bare én prosessor, men elektronikkdesignerne syntes det var spennende med en ny prosessor – fra Norge! Så vi tok kunder fra de veletablerte. Kreative folk liker det som er bra, ikke bare når det kommer fra noen store aktører, forteller Bogen.
Han forteller at selskapets AVR-teknologi oppnådde en veldig styrke innen designfellesskapet. Nettstedet AVR Freaks ble opprettet. Det har omtrent 250 000 medlemmer i dag.
I dag står mikroprosessorenheten i Atmel for nesten all omsetning i selskapet. Atmel er blitt verdens tredje største leverandør av mikroprosessorer, bare slått av Renesas og Freescale.
– Vi skal bli nummer én. De to foran vokser ikke lenger. Vi frykter i stedet andre som er mer aktive, sier Bogen.
Bare for å avklare en eventuell misforståelser. Mikroprosessorene til Atmel er ikke i samme segment som CPU-ene til blant annet Intel og AMD. De er laget for helt andre formål og er generelt lavere klokket. Brikkene lages i mange størrelser, med prosessorteknologier mellom 90 og 250 nanometer.
– Det er ikke alltid ønskelig å gå ned i størrelse. Man oppnår hastighetsgevinst på enkelte områder, men på den annen side også problemer med lekkasjestrømmer også videre, forteller Bogen, men legger til at det samtidig er slik at man betaler per silisiumskive (wafer), så det er om å gjøre å få mest mulig verdi inn i én skive.
I motsetning til blant annet Intels CPU-er, inneholder Atmels brikker gjerne også analoge kretser og flashminne.
– Vi starter med å lage en ren digitalprosess. Når denne er stabil, legger vi på analoge kretser og minne, forteller Bogen.
Mikroprosessorene til Atmel er enten 8-bits eller 32 bits. De er basert enten på egen arkitektur eller på ARMs arkitektur. Atmel har ifølge Bogen lisensiert alle teknologiene til ARM.
Bruksområder
Hva brikkene brukes til, varierer voldsomt. Det strekker seg fra hobbyelektronikk i den ene enden til industriell elektronikk i den andre. Mellom der, som det ene bildet i bildekarusellen viser, finner man blant annet datamus, elektroniske barberhøvler, leketøy og underholdningselektronikk, hvitevarer og pc-er.
– Alle de store elektronikkprodusentene bruker oss bruker oss, hevder Bogen.
Les også: – Norge må investere i universitetene
I motsetning til mange andre selskaper som designer databrikker, har Atmel egne fabrikker. Disse ligger Colorado Spring i Colorado.
– Man skal ha veldig stort volum for at det skal lønne seg, sier Bogen. Atmel leier ikke ut kapasiteten ved fabrikkene til andre, men har solgt unna en del fabrikker.
– Dette er en bransje i rask endring, hvor det er fokus på utvikling av stadig nye ting, og på kostnadseffektivisering, sier Bogen. Samtidig forteller han at Atmel alltid tilpasser selskapets produkter med behovene til i alle fall to-tre toppkunder. Da jobber man helt i detalj. Ifølge Bogen gir de ansatte opplæring i å forstå kundens behov. Dette gjelder også markedsavdelingen, som både jobber med å få kunnskaper ut og innsikt om behov.
Forskning og utvikling
Bogen mener at noe av det som gjør at Atmel skiller seg ut, er selskapets investeringer i forskning og utvikling.
– Noen aktører kommer med løsninger som er «quick and dirty», men som mangler detaljer for at ting skal bli bra. Den erfarne bruker vet hva han skal se etter. Vi selger ingeniørprodukter, produkter laget av ingeniører, for ingeniører, sier Bogen.
– Blant annet har vi laget veldig gode sikkerhetsfunksjoner i kretsene som gjør at det ikke er mulig å for andre hente ut kode og immateriell eiendom, forteller Bogen.
Et annet fokusområder er effektivitet. Bogen trekker spesielt fra tre områder – energieffektivitet, raskt prosessor og kodeeffektivitet. Det sistnevnte betyr lavt behov for kodeminne.
– Med ARM satser vi veldig mye på at systemet rundt skal være effektivt, sier Bogen. Han nevner blant annet en periferienhet i en krets i AVR-produktet XMEGA som styres av et eventsystem. Der vekkes selve prosessoren bare ved behov.
– Dette drar vi med over i 32 bitsverdenen med ARM.
Globalt har Atmel omtrent 5500 ansatte. I forretningsenheten for mikroprosessorer er det i underkant av tusen ansatte.
– Hos oss er det omtrent 200 ansatte. De fleste, mer enn 85 prosent, er ingeniører, sivilingeniører eller har doktorgrad. De har hovedsaklig utdannelse innen elektronikk eller IT. Majoriteten jobber med chipdesign. En del programmerere lager utviklingsverktøy. Vi har en markedsavdeling og en veldig liten administrasjon, forteller Bogen.
Bogen forteller at Atmel Norway har et veldig godt samarbeid med NTNU og at selskapet får gode kandidater derfra. Samtidig har selskapet ansatte fra 15 ulike nasjoner. Dette mener Bogen er svært positivt.
– Det er de flerkulturelle impulsene fra hele verdens som har båret fram Silicon Valley. Det samme har skjedd innen musikken. Man skaper en minismeltedigel.
– Det kreves teknologisk kreative mennesker. Produkter som før varte i år år, varer nå kanskjei tre. Levetiden til produktene har blitt mye kortere. Det er litt sykt å tenke på at man kaster så mye elektronikk. Elektronikk har i stor grad blitt mote i stedet for å være behovbasert, sier Bogen.
Miljøbevissthet
Han forteller at Atmel selv kjører en veldig grønn linje med tanke på materialvalg og gjenbruk innen pakkingen, kretser, pinner og emballasje, samt i utgangspunktet papirløs markedsføring.
– Energieffektivitet hjelper vel også litt. Vi har et bevisst forhold til dette, sier Bogen, som mener at dette også gjelder mange andre i bransjen.
Bogen avslutter med å fortelle om selskapets nyeste produkt, maXStylus. Det lyder kanskje litt overraskende med dagens berøringsteknology at Atmel gjeninnfører stylusen. Men maXStylus kombinerer bruken av stylus med vanlig flerberøringsfunksjonalitet.
– I Asia med 29 tusen tegn på touchmobiler er det et helt annet behov for styluser, forteller Bogen.
Les også:
- [17.02.2012] Utfordrer gigantene med gjerrige brikker
- [08.12.2011] – Nå MÅ Norge investere i forskning
- [28.08.2006] Selger norskutviklede databrikker for milliarder
- [28.06.2000] Svenske-napp for trønder-gründere
- [06.03.2000] Trønder-gründere får Sony kontrakt
- [06.03.1997] Gir ikke opp Atmel
