Det vil koste to millioner kroner å saksøke staten og prøve lovligheten av datalagringsdirektivet hele veien fram til Høyesterett. Det har protestbevegelsen Digitalt Personvern regnet seg fram til.
Pengene trillet inn da initiativet fikk medieomtale for snart to måneder siden. Men så har givergleden stoppet litt opp.
Trass høflige anmodninger til ressurssterke organisasjoner og individer, samt de politiske partiene på stortinget, er det overraskende få som vil gi noe, forteller Georg Apenes som leder aksjonen.
- Tilbakemeldingene har ofte vært negative. Det er overraskende. Flere manifisterer liberale verdier, men synes ikke det er viktig å prøve hvor langt disse verdiene er nedfelt i det norske lovverket, sier Apenes til digi.no.
Han har valgt å bruke pensjonisttilværelsen etter han gikk av som direktør i Datatilsynet til å fortsette kampen mot direktivet.
Julegave fra NUUG
I dag kan han glede seg over det største enkeltbidraget som Digitalt Personvern har fått så langt. Norwegian UNIX User Group (NUUG) gir 25.000 kroner til formålet.
- Vi håper det skal være en kilde til inspirasjon og etterfølgelse blant andre som kunne gi noe, uten at jeg ønsker å nevne navn, sier Apenes.
Det betyr at pengeinnsamlingen torsdag runder 300.000 kroner. Men fortsatt mangler 85 prosent av midlene de trenger.
- Særlig er det et overraskende fravær av sammenslutninger som ellers ikke forsømmer noen anledninger til å hylle de liberale friheter og menneskerettigheter spalte opp og spalte ned, og som i prinsippet synes at datalagringsdirektivet er en trussel for sentrale verdier, men som av prinsipielle grunner ikke vil støtte et initiativ med formål å få disse grunnverdiene rettslig belyst.
Georg Apenes avslører at de har fått avslag fra omtrent halvparten av partiene de har skrevet til.
- Begrunnelsene varierer. Noen mener de ikke har anledning til å bruke penger som er bevilget av stortinget for å støtte eksterne forhold. Andre mener høringsrunden var tilstrekkelig.
Rettssaken drøyer
Opprinnelig var planen å gå til sak straks DLD ble innført i norsk lov den 1. juli neste år. Nå sier Apenes at det kan drøye noe.
- Vi regner ikke med at det blir noe søksmål før tidligst et stykke ut i 2013. Direktivet skal først implementeres. Så oppstår det en konflikt der en innbygger sier at dette kan de ikke gjøre.
Han er ikke bekymret for om de vil komme i mål med innsamlingsaksjonen.
- I verste fall tar jeg bøssa og stiller meg opp i Karl Johansgate, jeg.
Den siste tiden har de sendt julekampanjer på e-post til tusener. Apenes sier han håper plakatene de har laget etter hvert havner på oppslagstavler på arbeidsplasser, skoler og universiteter. De vil også sende det Apenes kaller tiggerbrev til alle som viste interesse og involverte seg i høringsrunden.
- Jeg er ikke pessimist på noen slags måte, men det tar noe mer tid. Kanskje må vi også aktivere de sosiale mediene mer enn vi har gjort.
- Er det noen aktører du spesielt vil oppfordre til å gi dere penger?
- For å si det litt luftig. Jeg tar på meg politikerhatten her. Alle som synes at de liberale verdiene ikke bare er munnsverv og 17. mai-taler, de som ønsker å verne om menneskerettighetene og de som tror at dette rare begrepet «frihet» er noe annet enn et flagg som blafrer i vinden. Alle de bør gi en skjerv.
Apenes går også inn på hva han frykter kan skje i kjølvannet av datalagringsdirektivet. Hva som blir det neste skrittet.
- Nå eksploderer den genetiske forskningen. Det er bare et tidsspørsmål før man vil kartlegge også folks DNA-koder. Spørsmålet er hvem som skal få innsyn i dette. Kanskje ønsker dagligvarekjedene å vite hvem som trenger mer grønsaker.
Dette er ikke science fiction, legger han til.
- Det er min erfaring fra jobben som direktør i Datatilsynet at det først og fremst er teknologene som skjønner hvor det bærer hen. Ikke humanistene, sier Georg Apenes til digi.no.
Les også:
- [01.02.2012] – DLD blir ikke utsatt
- [18.10.2011] Dette laget vil stoppe DLD
- [17.10.2011] Georg Apenes starter «Digitalt personvern»
- [04.04.2011] Datalagringsdirektivet vedtatt
