EU-kommisjonen har lovet å publisere et utkast til oppdaterte regler for personvernet i løpet av januar. Reglene skal gis som en «forordning» – «General Data Protection Regulation» – i motsetning til dagens «direktiv». Forskjellen er at en forordning trer i kraft straks den er vedtatt i EUs sentrale organer, mens et direktiv må behandles og tilpasses nasjonale lovverk av medlemslandenes nasjonalforsamlinger. En forordning er, bokstavelig talt, et diktat.
Les også:
- [09.12.2011] Norge kan avslå EUs personverndiktat
- [08.12.2011] EU vil diktere personvernet
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier til digi.no at det vil bli arbeidet intenst med EUs nye personvernregler i Datatilsynet i 2012. Han har allerede lest et tidlig utkast, datert 29. november, som Statewatch har lagt ut på nettet (pdf, 116 sider).
– Vi ser på dette utkastet nå. Det inneholder mye bra personvern. Men det vil se annerledes ut når det blir vedtatt. Sterke lobbyinteresser vil forsøke å svekke deler av det. Vi har erfaring for at EUs førsteutkast er bedre enn det man ender med til slutt.
Thon sier til digi.no at han også ser med uro på at det nå dreier seg om en forordning, framfor et direktiv.
– Forordninger er lite fleksible. Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Forordninger gir ikke så stort handlingsrom som en mildere regulering.
Det er helt klart at forordningen som EU vil vedta om tre til fem år, vil bli lov, også i Norge. Samtidig har Datatilsynet og andre norske instanser få muligheter til å påvirke prosessen.
Datatilsynet har allerede begynt arbeidet med å sørge for at Norges stemme blir hørt likevel.
– Fem fra Datatilsynet var i Brussel da EUs justiskommissær skisserte prosessen med personvernforordningen 7. desember, og vi benyttet anledningen til blant annet samtaler med den norske EU-delegasjonen. Det er viktig at alle norske miljøer som er opptatt av personvern mobiliserer sammen.
Thon sørger også for fortløpende kontakt med globale aktører som kan tenkes å drive lobbyvirksomhet for å svekke utkastet.
– Det er viktig å fange opp signaler fra aktører som Google og Facebook. Vi traff Facebook under oppholdet i Brussel, og vi vil ha ytterligere møter med Google og Facebook i Norge i januar. Facebook fungerer som en slags bjellesau for nettaktørers forhold til personvern. Vi har ellers også hatt et møte med Linkedin.
Thon mener han kan dra veksler på erfaringen han høstet som forbrukerombud i arbeidet med EU-direktivet om forbrukerrettigheter.
– Vi kommer til å nedsette en gruppe av norske personverninteressenter, fordi vi mener det er mer som forener norske interesser enn som skiller oss. Vi kommer til å lete fram enighet og bygge videre på det. Det var denne metoden som ga uttelling i forhold til forbrukerrettighetsdirektivet.
Samtidig med utkastet til personvernforordning skal EU også legge fram et direktiv som skal anvise vilkår for politiet og rettssystemets tilgang til personopplysninger, døpt «Police and Criminal Justice Data Protection Directive».
– Vi har ikke fått sett så nøye på dette ennå, men vi har et inntrykk av at EU her vil gi nasjonale myndigheter større handlingsrom.
Noe av dette kan antakelig tilskrives reaksjonene på det beryktede datalagringsdirektivet.
– Inntrykket vi har etter våre samtaler i Brussel er at det ikke er noen stor interesse for å kjøre dette fra mange EU-land. Tyskland har implementert direktivet, og der pågår det rettssaker. I praksis har det vært dørgende stille rundt dette direktivet siden 10. april, da evalueringen kom.
Det Thon mener er «mye bra personvern» i det foreløpige utkastet fra slutten av november, er blant annet de førende prinsippene om informasjon til bruker, samtykkeregler, og rettigheter til innsyn, retting og sletting, samt at det legges opp til økt samarbeid mellom europeiske nasjonale personvernmyndigheter.
