Det startet i 1985. Da åpnet amerikanske myndigheter opp for å bruke en begrenset del av radiofrekvens-båndet til eksperimentering. Flere aktører begynte så smått å utnytte denne muligheten, men ga etter hvert opp. Det ble for mange ulike løsninger. En forsker fra NCR, Vi Hayes, klarte imidlertid å få presset aktørene til en felles standard. Denne standarden kalles 802.11b, og kom i 1997.
Samme år lanserte Apple en ny bærbar PC (iBook) med Wi-Fi som et av elementene. Det satte fart i markedet. iBook med små antenner kunnne over kort avstand koble seg opp til Internett.
Wi-Fi er i dag, ifølge Business Week, den sterkest økende teknologien for tiden til tross for sine begrensninger: Den har kort rekkevidde (ca. 100 meter), representerer betydelige sikkerhetsproblemer, har ingen etablert felles standard, og har ingen "roaming"-mulighet, det vil si interoperabilitet mellom ulike Wi-Fi-løsninger, og den er lokal, ikke nasjonal, og i hvert fall ikke global, i sin anvendelse.
Wi-Fi kan ikke sammenlignes på noen måte – funksjonelt, sikkerhetsmessig etc. - med alternativet: 3. generasjons mobilsystemer. 3G er imidlertid ikke kommet skikkelig på markedet ennå, og 3G er først og fremst et europeisk og asiatisk fenomen; i USA er 3G lenger unna – det gir rom for alternativer.
Wi-Fi er nok en "primitiv" teknologi i dag. Men i løpet av kort tid vil rekkevidden for Wi-Fi bli vesentlig øket, krypteringsystemer vil bli laget, roamingavtaler lik de mobiloperatørene har vil bli inngått med teleselskapene, og teknologien vil bli stadig billigere og mer brukervennlig.
Grunnen: De store IT-aktørene har begynt å omfavne teknologien. Leverandører av PC-er, forbrukerelektroniske artikler, mobiltelefoner etc. begynner å levere Wi-Fi som standard-utstyr. XP fra Microsoft har software tilpasset Wi-Fi-bruk; Cisco satser på utvikling av Wi-Fi-teknologi, Intel lager egen Wi-Fi-mikrobrikke (Centrino), og de store teleselskaper begynner å tilpasse seg denne teknologien.
Wi-Fi er nå på flyplasser, kaféer og parker. Transportbyråer bruker Wi-Fi til å overvåke pakkeforsendelser, sykehus til pasientovervåkning, osv. osv.
Wi-Fi er et typisk eksempel på "disruptiv" teknologi. Det springer ut av et grasrot-fenomen, og utgjør en trussel mot eksisterende teknologi. Etablerte aktører har imidlertid lært av Internett og Linux-utviklingen. De omfavner teknologien og forsøker å gjøre den til et element i sin egen forretningsmessige, teknologiske og produktmessige utvikling.
Mange er derfor svært interessert i at Wi-Fi lykkes: Teleselskapene er lei av å vente på inntekter fra 3G, og ser her en mulighet til en inntekstrøm de ikke hadde ventet, samtidig som det kan sette fart i bruken av bredbånd. IT-leverandørene ser på Wi-Fi som et supplement som øker verdien og bruken av PC-er. Mens leverandører av forbrukerartikler ser Wi-Fi som en mulighet for å sende MP3-filer og videoer fra PC-en til TV-en til stereo-anlegget. Alt dette igjen fører til et behov for å være "always-on" som er en forutsetning for fortgang i Internett-tjenester.
Ringvirkningene av utviklingen av Wi-Fi er derfor store.
Nå er det imidlertid ikke Wi-Fi alene som driver frem nye IT-investeringer og dermed setter fart i økonomien. Wi-Fi er bare et symbol på den utviklingen som nå er i ferd med å skje, nemlig at IT igjen blir motoren i uviklingen av den globale verdensøkonomien. Og det av følgende grunner:
- IT er ikke som andre innsatsfaktorer i bedriftenes produksjonsapparat. Bedriftene kan utsette investering i nytt produksjonsutstyr eller industrianlegg ganske lenge hvis økonomien og markedet ikke er god nok. IT må imidlertid fornyes ofte. Om ikke hvert 3. år så i hvert fall hvert 4.år.
- Internett innebar et pradigmeskifte i teknologiutviklingen slik PC-er var det i sin tid. Det tok 10 år fra PC-en ble laget til server/klient-konseptet ble drivende for anvendelsen av IT. Internett innebærer overgang til nettverksbasert databehandling. Det tar tid fra Internett for alvor ble en faktor å regne (1993/95) til det kan bli drivende for den nye nettsentriske databehandlingskonseptet – og som Wi-Fi er et element i å realisere.
- Det er ikke nye aktører ("dotcom"-selskaper) som selger forbruksartikler til konsumenter som blir drivkraften. B2C har alltid hatt svært begrenset betydning. Selv i USA – som har en betydelig forbrukerøkonomi – har salg over Internett til konsumentmarkedet bare nådd 5% av det totale forbrukersalg (postordresalg utgjør fremdeles 10%).
- Drivkraften for økonomien er B2B – etablerte bedrifters anvendelse av Internett-teknologi til effektivisering av interne funksjoner ("capital deepning"), men først og fremst til elektronisk samhandling mellom og langs eksterne verdikjeder ("e-collaboration"). Veksten og verdien av B2B er mange ganger verdien av B2C. (Det finnes selvsagt unntak for enkelte bransjer som f.eks. nettbanker og den totale endring som musikk og forlagsbransjen står overfor. Det betyr heller ikke at dotcom-selskaper ikke har livets rett – det er flere og flere av de som tjener penger nå; men den avgjørende betydning som motor for økonomisk vekst har de ikke).
Informasjonsteknologien er – uavhengig av den nedgangsperioden vi nå har hatt siden mars 2001 – selve bærebjelken for samfunnsøkonomien. Den brukes til å redusere kostnader, effektivisere og strømlinjeforme produksjonsprosesser og gir bedriften mer og bedre kundekunnskap.
Vi opplevde en sterk nedgang i IT-investeringer fra 1987 til 1992/3 på grunn av nedgangen i verdensøkonomien. Den teknologiske utvikling satte ny fart i den økonomiske vekst etter det og i 10 år fremover. Det samme er i ferd med skje nå.
Klar for "take off"; Internett er på vingene.
Les også:
- [17.01.2005] Slik blir IT-trendene fra 2005 og utover
- [06.12.2004] IP og WiMax endrer telekonkurransen
- [20.09.2004] Derfor går 3G så tregt
- [18.05.2004] Trådløst Internett både her og der
- [04.05.2004] Intels kursendring krever nye grep
- [15.10.2003] Ethernet 30 år
- [22.09.2003] Det vandrende bredbånd
- [05.05.2003] Hvordan oppnå konkurranse-fortrinn med "nettbutikk"
- [05.08.2002] Krise? Hvilken krise?
- [19.12.2000] Jul-ehandelen er over oss
- [04.12.2000] Mens vi venter på depresjonen
- [27.11.2000] Blåtann, Blåtann - linken min!
