- Ikke gi opp, Narvik

IKT-Norge mener lovverket som stanser Google Apps er utdatert.

IKT-Norges direktør Torgeir Waterhouse (t.v.) er lite fornøyd med at Google Apps i praksis ikke kan brukes i norske virksomheter. Advokat Arve Føyen bekrefter at Datatilsynets konklusjon er korrekt etter gjeldende lovverk.

Del

Kommenter

Marius B. JørgenrudJournalist

24. jan. 2012 - 15:31

Google Apps kan ikke brukes i norske kommuner, offentlig forvaltning og i de deler av privat næringsliv som behandler personopplysninger. Det er Datatilsynets krystallklare konklusjon etter et halvt års grundig utredning. Årsaken er at skyløsningen bryter med personvernloven på flere punkter.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge uttrykker skuffelse over konklusjonen til Datatilsynet, som de mener blokkerer smart og effektiv bruk av ny teknologi.

- Jeg liker ikke utfallet, sier IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse til digi.no.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Nå mener han det er behov for en grundig vurdering av om lovverket som Datatilsynet forvalter har det han kaller «unødvendige blokkeringer som hindrer cloud-løsninger».

I praksis mener IKT-Norge at personvernloven, som Datatilsynet må forholde seg til, kan være utdatert i møtet med dagens teknologiske virkelighet.

- En av mine bekymringer er at man i realiteten har et gammelt regelverk. Vi må vurdere om det er mulig å ivareta personvernhensyn uten å samtidig blokkere for denne typen nettjenester, sier Waterhouse.

Advokat og partner Arve Føyen i advokatfirmaet Føyen, som også er medlem i Dataforeningens IT-politiske råd, mener Datatilsynets konklusjon er korrekt etter tolkning av gjeldende lovverk.

Som nestleder i Personvernnemda representerer han dessuten klageinstansen etter vedtak i Datatilsynet. Det lover ikke godt for Narvik kommunes klare ønske om å få beholde Google Apps.

- Det er et arbeid på gang innenfor EU hvor de ser på en modernisering av personopplysningsloven, nettopp med sikte på at den bedre skal være tilpasset bruk av skytjenester og moderne teknologi. Det går også på forhold knyttet til kryptering og sikkerhet i løsningene, sier advokat Føyen til digi.no.

De nye personvernlovene som EU planlegger, ventes imidlertid ikke å tre i kraft før om tre til fem år.

- Hvis bare avsender og mottaker kan kryptere og dekryptere dataene som lagres, vil det være spørsmål om ikke lovgivningen i framtiden bør kunne tillate denne typen kommunikasjon, uten å nødvendigvis vite hvor dataene lagres, sier Føyen.

- Min oppfatning er at denne typen spørsmål best løses gjennom internasjonalt samarbeid. Det blir helt umulig å ha egne lokale løsninger på dette, sier advokaten.

- Kjemp videre

Rådet IKT-Norge gir Narvik og andre kommuner som vurderer å flytte e-postsystemet sitt ut i nettskyen er å ikke gi seg.

- Kort fortalt må de ikke gi opp. Denne saken er ikke avgjort, det er helt sikkert. Motivasjonen til Narvik og andre må være at man klarer å finne løsninger, uten at det går på bekostning av personvernet til de som er i kontakt med kommunen eller andre offentlige etater, sier Waterhouse til digi.no.

Nettskyen er også avgjørende for å få den effektiviteten som er ønskelig i offentlig sektor, mener han. Waterhouse påpeker at nettskyløsninger i sin natur driftes fra ulike steder i verden. At Google ikke avslører hvor dataene lagres er en av Datatilsynets viktigste innvendinger.

IKT-Norge-direktøren varsler at han vil ta kontakt med Narvik og andre, for å se hva som kan gjøres, gjerne i samarbeid med myndigheter og aktører fra næringslivet.

Les også: