På Studiemøtet den 12. og 13. juni er bredbånd generelt og det digitale bakkenettet spesielt et av hovedtemaene. Blant annet er det knyttet store forventninger til statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet, som har varslet et foredrag om det digitale TV-nettet sett fra forbrukernes ståsted.
Bak Studiemøtet står blant andre Torleiv Maseng, kjent som GSM-nettets "far", i dag forskningsdirektør ved FFI.
- Jeg ser frem til å høre Kulturdepartementets argumenter, for nettopp forbrukerne jo er de som må betale regningen for det digitale bakkenettet uten at de tilsynelatende får noe mer igjen for pengene, sier Maseng, som dermed sier seg enig i kritikken som er fremført blant annet i IKT-Norges "motmelding" til den ennå ikke fremlagte stortingsmeldingen om digital-TV.
Les også:
- [12.05.2003] IKT-Norge med motmelding til digitalt bakkenett
- [24.03.2003] Abelia vil ha digitalt bakkenett for TV nå
- [16.12.2002] Digitalt bakkenett utsatt
- [02.10.2002] Valgerd bør si nei til NRK og TV2s digitale krøttersti
- [02.10.2002] Ingen vet hva det koster å droppe digitalt bakkenett
- [02.10.2002] Bare NRK/TV2 vil bygge bakkenett for digital-TV
- Ingen er villige til å betale mer for TV uten å få noe igjen, men NTVs planer forutsetter at forbrukerne skal betale 500 kroner ekstra i året i tillegg til lisensavgiften, uten at de får noe ekstra.
På Studiemøtet vil alternativer til det digitale bakkenettet bli diskutert.
- Digital-TV er "killer-app'en" som vi alle har ventet på, sier Maseng. - Men det digitale bakkenettet er enveis - det har ingen returkanal. Derfor kaster vi bort store muligheter hvis vi innfører det etter NTV-modellen, sier han og kommer med et motforslag:
- La oss i stedet bruke milliardene det koster å digitalisere TV-nettet til å bygge et nytt bredbåndsnett som er toveis og som blant annet tilbyr TV. Da åpner vi også flaskehalsen i det norske telenettet, aksessnettet, - den siste biten ut til brukerne.
Energiselskapet Lyse har utviklet bredbåndsløsninger for Stavanger-regionen, og har med det vist hvordan det kan gjøres og hva det vil koste. Den totale prislappen på et slikt nasjonalt bredbåndsnett vil uansett være avhengig av hvor mange brukere som bor utenfor tettsteder. Prislappen eser ut med høyere frekvens. Når TV-frekvensene blir ledig, kan disse brukes i utkantstrøk for et radiobasert bredbåndsnett. Da kan slike nett kan bli mye billigere enn de vi har sett i dag, sier Maseng.
- I rettferdighetens navn skal det sies om NTVs forslag at det er det eneste som tillater at man kan se på TV mens man kjører. Dette er kanskje viktig for noen, men ikke så viktig at vi skal forsømme denne unike sjansen å bygge et nett som mange vil få glede av, ikke bare TV-seerne, legger Maseng til.
