Fredag kunne digi.no melde at flere mener det kontroversielle datalagringsdirektivet, populært forkortet til DLD, umulig kan innføres innen fristen 1. juli. Seks måneder før direktivet skal bli norsk lov, er nemlig svært lite på plass.
Når direktivet skal tre i kraft, vil nemlig alle som leverer tele eller datalinjer bli pålagt å lagre all trafikkinformasjon knyttet til enkeltpersoner i seks måneder. Stortinget har bestemt at dataene skal oppbevares på et lukket system, og virksomhetene kan ikke benytte seg av informasjonen på noen måte.
Men for å oppfylle det nye lovverket som følger av DLD, må disse bedriftene investere i mye nytt utstyr. Hvilken standard og hvilket utstyr som oppfyller kravene, er umulig å si, for verken forskriften eller loven er så langt ferdig. Det er heller ikke avklart hvem som skal betale disse utgiftene, selv om et regjeringsutnevnt utvalg enstemmig konkluderte med at staten må dekke nesten alle utgifter.
Les mer om det her: – Staten må ta regningen.
Det eneste som er klart hva gjelder DLD, er at det blir dyrt. Veldig dyrt. Kostnaden blir uansett flere hundre millioner kroner.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa leder departementet som har ansvaret med å følge opp DLD. Selv om hennes parti stemte imot DLD i stortinget, er hun krystallklar på at vedtaket skal følges opp.
På spørsmål om de klarer å bli ferdige med lovverket innen 1. juli, svarer Kleppa kontant.
– Det er kort tid, og i dag skriver vi 1. februar. Men vi forholder oss til 1. juli. Det er datoen stortinget har satt. Det er datoen som vi forholder oss til. Det betyr at det blir en krevende prosess frem til 1. juli, for det er mange spørsmål som må avklares.
En av årsakene til at dette har blitt en svært komplisert prosess er at alle prosessene knyttet til direktivet har gått parallelt. Post- og teletilsynet jobber med forskriftene til en lov som enda ikke er helt klar, mens Datatilsynet jobber med konsesjonsbetingelsene for å oppbevare data, og dermed hvilket nivå av sikkerhet som skal ligges til grunn. Oppi det hele må regjeringen bestemme hvem som skal betale.
– Det ideelle ville vært at de ulike løpene ble avklart etter hverandre, i stedet for i flere arbeid som må skje parallelt, sier statsråd Kleppa. Hun lover imidlertid at regjeringen raskt skal beslutte hvem som skal betale: om det blir teletilbyderne eller staten.
Det siste er mest sannsynlig, og anbefales enstemmig av et regjeringsoppnevnt utvalg. Men det vil uansett bli en kraftig dragkamp mellom justisdepartementet og samferdselsdepartementet om hvem av de som skal bære statens andel.
Så er spørsmålet hva mindre tele- og dataleverandører skal gjøre. Per i dag må de vente på hva som blir kravene i loven og forskriften før de får gjort noe som helst. Men på tomannshånd kunne Kleppa fortelle digi.no at de ville legge opp til en overgangsfase fra loven trår i kraft.
– Men det er for tidlig å gå inn på nå, sier Kleppa og bekrefter at dette er spørsmål som tilsynsorganene, Post- og Teletilsynet samt Datatilsynet, må vurdere.
Les også:
- [22.03.2012] Utsetter Datalagringsdirektivet
- [02.02.2012] - DLD-data må sikres optimalt
- [01.02.2012] – Staten må ta regningen
- [01.02.2012] Hvem tar regningen?
- [27.01.2012] – DLD-planen sprekker
- [08.12.2011] Mangler 1,7 millioner til DLD-rettssak
