Alle løsningseiere og leverandører som tar del i fornyingsprosjekter har eierskap til forskjellige suksesskriterier, og ansvar for at prosjektene lykkes. Altinn-saken gir oss en felles omdømmeutfordring.
Skyldplasseringen er i gang, men Altinn-saken er først og fremst en solid glipp i arbeidet med digitalisering av offentlig sektor.
Brukerne opplever at en tjeneste de trenger ikke fungerer og ikke er sikker. Det er et alvorlig brudd i den nødvendige tilliten mellom offentlig sektor og brukerne. I den sammenheng er det uinteressant for brukeren hvem som sitter med svarteper.
Rapporten fra Det norske Veritas peker på betydelige utfordringer i Altinn-arbeidet, spesielt på eiersiden. Da er det ansvarsfraskrivende at eieren selv, statsråd Trond Giske, utelukkende legger skyld på leverandørsiden. Det er løsningseieren som har ansvar for overfor brukerne.
Altinn har vært og er fremdeles en stor suksess.
Altinn er helt sentral i den nødvendige digitaliseringen av tjenestetilbudet fra offentlig sektor, og bidrar til at innbyggerne får mer enn informasjon og skjema på nett. Med Altinn har vi sett hvordan virkelig digitaliserte tjenester gjør en forskjell. Nettopp derfor er også fallhøyden så stor.
Både kunder og leverandører har felles ansvar og interesse av at fornyingsprosjekter lykkes, og IKT-Norge vet at alle involverte har jobbet for å finne feil, rette disse og teste før Altinn igjen var på lufta i slutten av forrige uke. Dette er høyt kompetente mennesker som best av alle vet at slike ting ikke skal skje.
IKT-næringen tar sin del av ansvaret, og IKT-Norge er opptatt av at vi nå må bruke denne hendelsen til å bli bedre.
Derfor har vi også igjen foreslått at det opprettes en havarikommisjon for IKT-prosjekter slik at vi kan lære av feilene.
Voldgiftsdommer unntatt offentlighet gir lite læring for fremtiden. I tillegg må vi generelt sett minske gapet mellom kunder og leverandører, og sikre at bestiller- og innkjøpskompetansen, anbudsprosesser og kontraktinngåelser, skjer på en slik måte at vi lykkes – hver eneste gang. IKT-Norge har i mange år arbeidet systematisk med å minske kunde-leverandør-gapet i helsesektoren, og i et felles forum diskuterer næringen med helsesektoren utfordringer og løsninger. Det er en konstruktiv tilnærming til å forbedre og fornye en stor del av offentlig sektor. Denne formen adopteres nå til et forum for offentlig sektor.
Det skjer mye bra i digitaliseringen av offentlig sektor i Norge, både nasjonalt og lokalt.
Vi har prestisjeprosjekter som Lånekassen, Pensjonskassen og Skatteetaten. For innbyggerne verdifulle tjenester som bidrar til en enklere hverdag fra en mer servicefokusert offentlig sektor.
Samtidig vet vi at våre nærmeste naboer går fremover på internasjonale rankinger, mens vi selv går tilbake. Det er i utgangspunktet ikke dramatisk å gå tilbake to plasser slik vi gjorde på FNs E-Government Survey 2012. Dramatisk blir det først når vi ser at våre naboland går betydelig frem. Da gir slike lister en indikasjon for manglende nasjonal styring og en fragmentert digitaliseringsprosess. I Norge har vi mange gode IKT-piloter, men flyvelederne svikter.
Vi har hatt et felles omdømmetap for digitalisering i offentlig sektor – både som næring og som forvaltning. Det er vår største utfordring nå.
Det sitter betydelig kompetanse i IKT-næringen som bidrar inn i offentlige fornyingsprosjekter. Det vet vi, det er vi stolte av, og det skal vi fortelle om hver eneste dag. Som næring er vi ydmyke – og bretter opp ermene for å bli bedre sammen med våre kunder. Alvoret i denne saken viser mer enn noe gang hvor viktig det er at vi har en sterk IKT-næring i Norge.
