Politiet vil ikke betale for DLD

–Er flere abonnenter enn skattebetalere, mener politiet.

Politidirektoratet vil ikke at staten skal finansiere datalagringsdirektivet over skatteseddelen - men pålegge de som skal levere dataene om å bla opp. Bilde: Marius Jørgenrud

Del

Kommenter

Sigvald Sveinbjørnsson

23. apr. 2012 - 14:53

Forrige uke gikk fristen ut for de som ville si sin mening om hvem som bør betalte for datalagringsdirektivet (DLD) da høringsrunden til Samferdselsdepartementet. De skal nemlig bestemme seg for hvem som skal betale for det kontroversielle direktivet.

Blir dyrt

Ingen vet nemlig hvor mye det vil koste å pålegge alle landets teletilbydere å lagre trafikkdata, og gjøre det tilgjengelig for politi- og påtalemyndighet på kort varsel. Men med de kravene Datatilsynet har satt til sikkerhet i løsningene er det snakk om svært store beløp – både til investeringer og drift av systemet.

Et regjeringsoppnevnt utvalg konkluderte tidligere i år med at staten burde ta store deler av kostnaden. Men i et rykende ferskt høringssvar digi.no har fått tilgang til fra Politidirektoratet fremgår det at de som skal bruke direktivet ikke er spesielt interessert i å betale for det.

– Flere abonnenter enn skattebetalere

Primært går nemlig politiet inn for at tilbyderne av tjenester som omfattes av direktivet skal betale.

– Det er ikke tvilsomt at kostnader i forbindelse med oppfyllelse av offentligrettslige pålegg i utgangspunktet må dekkes av den pålegget retter seg mot. Det finnes i dag en rekke virksomheter som er pålagt samfunnsplikter som en forutsetning for å kunne drive næring, eksempelvis innberettninger av skatt og regnskap, ulike miljøtiltak og tiltak mot forurensningsskader med videre, skriver Politidirektoratet i høringssvaret.

De viser også til at kostnadene ved å innføre DLD vil måtte fordeles på en større eller mindre del av allmennheten uansett hvilken modell man velger.

– Skal tilbyderen bære kostnadene, må disse fordeles på ekombrukerne/abonnentene. Er det staten som skal betale kostnadene, er det i siste instans skattebetalerne som må dekke utgiftene.(…) Antall abonnement er høyere enn antall skattebetalere og antall innbyggere i Norge, skriver direktoratet som lister opp en rekke direktiv som forutsetter at næringslivet betaler for bekjempelse av kriminalitet.

Ett eksempel er hvitvaskingsdirektivet, der banker og finansinstitusjoner selv må betale for alle merkostnader rapportering og nye rutiner medfører.

Hele høringssvaret til politidirektoratet kan du lese her (pdf)

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Mange starter i feil ende når de skal utforske KI

Advarer mot høy stykkpris

Subsidiært går politiet inn for den samme modellen som det regjeringsoppnevnte utvalget har presentert. Dette betyr at staten faktureres av tilbyderen for de faktiske kostnadene ved innføring av DLD på en eller annen måte. Men politiet advarer mot å dytte på etterforskere en regning hver gang de skal søke etter informasjon i tilbydernes DLD-datasbaser.

– Når det gjelder spørsmålet om politiet skal betale for uthenting av data, vil vi påpeke at det følger av proposisjonen om gjennomføring av Datalagringsdirektivet at når retten har avgitt kjennelse om at lovens vilkår er tilstede for uthenting, bør ikke eventuelle kostnader forbundet med uthentingen være en avveiningsfaktor når ansvarlig etterforsker skal beslutte om det skal innhentes data, skriver direktoratet i høringssvaret.

- I høringsuttalelsene gjengitt i proposisjonen ble det påpekt at det i dag er store utgifter knyttet til uthenting av trafikkdata og disse utgiftene gjør betydelige innhugg i driftsbudsjettene til det enkelte politidistrikt. Politidirektoratet mener derfor at politiet bør kunne innhente trafikkdata vederlagsfritt fra tilbyderne, mener politiet.

Intern splid

Etter det digi.no kjenner til er det stor avstand mellom Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet om hvordan finansieringen av direktivet skal utformes. Justismyndighetene kan nemlig ende opp med å få en meget stor regning for muligheten til å sjekke trafikkdata.

Mye av problemet er nemlig de dyre sikkerhetskravene som Datatilsynet har skissert for å sikre personopplysningene som blir registret. Så langt er det ingen som har noe anslag over hvor mye dette vil koste. Spørsmålet som regjeringen snart må ta stilling til er dermed: Hvem skal ta regningen? Og det lenge før regningen blir presentert.

Som digi.no kunne melde tidligere i vår er også direktivet utsatt på ubestemt tid. Den nye datoen skal være 1.1 2013, men dette er ikke bekreftet. IKT-Norge mener man bør vente til i alle fall 2015.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse