Kartverket kunngjorde i slutten av forrige uke en ny frigivelse av norske kartdata. Digi.no omtalte dette i denne artikkelen. Flere lesere reagerte på at mengden av data som nå ble frigitt, knapt var verdt å nevne.
Blant dem som har reagert, er Geir Hansen, administrerende direktør i Geodata. Han synes riktignok at det er bra at Kartverket har begynt å bevege seg, men er likevel kritisk.
– Dette er bra av kun av grunn, og det er at det er bevegelse i riktig retning fra Kartverkets side, men bevegelsen er mikroskopisk, sier Hansen til digi.no.
Han mener at Kartsverkets kunngjøring burde ha blitt omtalt i et tidsskrift for bokbransjen og utgivere av papirkart, ikke som en IT-nyhet.
– For disse dataene kan ikke brukes til noe annet enn nettopp det – papirkart. De er ikke egnet for nett på grunn av for lav oppløsning, sier Hansen.
Han forteller at Geodatas kunder indirekte betaler godt over 4 millioner i året for kartdata, ikke bare fra Kartverket, men også andre dataeiere som Oslo kommune.
– Med denne «frigjøringen» vil man spare cirka 2500 kroner i året, av de over 4 millionene, sier Hansen, som mener dette er som en dråpe i havet.
– Vi har forståelse for at Kartverket og de som skaper de underliggende detaljerte kartdataene er avhengig av en finansiering og at dette er et politisk spørsmål som må løses. Men la oss for all del ikke fremstille dette som at man har tatt et stort steg videre i debatten om åpne data i Norge, sier Hansen.
Han sier at Geodata ikke nødvendigvis mener at kartdata skal være gratis, og påpeker at kostnaden ved gratis gjerne er mindre nøyaktighet.
– Men vi mener at det bør bli betydelig billigere og enklere å gjennomføre i praksis, med prismodeller som er enklere å forstå. Dette vil gjøre det mulig å bygge spennende løsninger til nytte for brukerne og samfunnet, sier Hansen.
Kartverket svarer
Erlend Røed, fagdirektør i Kartverket og avdelingsleder for Formidlingstjenesten, skriver i en epost til digi.no at de kartdataene som er i sentrum for diskusjonen nå, er i målestokk 1: 2 millioner. Han gir Geir Hansen rett i at disse har et avgrenset bruksområde.
– Dette datasettet er kanskje ikke en godbit for de store GIS-selskapene, kanskje heller et velkomment tilskudd til publikum, skole og foreninger, skriver Røed.
– Kartverket følger en egen plan for lansering av flere datasett og tjenester for fri bruk og har en plan for dette. Bakgrunnen for dette er Kartverkets ambisjon om å tilrettelegge for bredere og ny bruk av geodata, skriver Røed.
Han oppgir at det i denne sammenheng er relevant å understreke hvilke krav regjeringen stiller til Kartverket i Stortingsprop 1S 2011 – 2012.
– Under post 24 er det anført «Driftinntekter» på 138 mill kroner fra «royalties og inntekter frå formidling av kart, geodata og eigedomsinformasjon». Disse inntektene er naturlig nok en viktig del av finansieringsmodellen for Kartverkets drift, siden de utgjør ca 14 % av de totale driftsinntektene, avslutter Røed.
Les også:
- [21.06.2013] Frislippet alle har ventet på
- [20.03.2013] Kartverket frigir stedsnavn
- [22.02.2013] – Kartverket hindrer innovasjon
- [10.01.2013] Kartverket ber om hjelp
- [24.04.2012] Kartverket frigir mer data
