Analyseselskapet Forrester Research har nettopp utgitt en rapport om økonomiske problemstillinger rundt nettskymodellen: Drive Savings and Profits with Cloud Economics.
Rapporten selges for 449 dollar. Rapportens hovedforfatter James Staten gjengir noen av hovedpunktene i et blogginnlegg: Cloud Inefficiency – Bad Habits Are Hard To Break.
Et sentralt punkt i Statens betraktninger er hvordan nettskyen bryter med et typisk trekk ved kapasitetsplanlegging med fysiske ressurser: Siden det er langt dyrere å kjøpe for lite enn for mye, ender man gjerne opp med langt mer enn man egentlig trenger. Trøsten er at man kan regne med å få bruk for det en gang, uansett.
Forresters erfaring er at bedrifter som tar i bruk nettskytjenester for henholdsvis infrastruktur og plattform (IaaS «infrastructure as a service» og PaaS «platform as a service») tenderer til å overallokere. I startfasen spiller det liten rolle: Skyen er fleksibel og skalerbar, per definisjon. Men når man er kommet i gang for alvor, sitter man gjerne igjen med ressurser som man ikke bruker, men likevel betaler for.
Nettskymodellen går, som kjent, ut på at man betaler for det man ber om: Tjenesteleverandøren setter av datakraft og andre ressurser på bestilling, men kontrollerer ikke at de faktisk brukes. Det er kundens oppgave.
Hvordan vet man at man virkelig bruker det man betaler for i nettskyen? Typisk nok, kan denne typen kontroll leveres som en nettskytjeneste. Et selskap som har spesialisert seg på kostnadsovervåking av nettskytjenester, er Cloudyn. De har selvfølgelig begrunnet behovet for sine tjenester gjennom en rapport om bedrifters bruk av nettskyen. De har delt denne rapporten med Forrester, som ser på den som troverdig.
Cloudyn undersøkte hvordan vilkårlig utvalgte kunder av Amazon Web Services (AWS) brukte ressursene de betalte for. Konklusjonen var at 40 prosent av kostnadene gikk til ressurser de ikke brukte.
Cloudyn overvåket bruken til sammen 400 000 instanser på AWS. Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad over tid var 17 prosent. Det typiske var at man betalte for «Large» eller «Extra Large» instanser når man egentlig kunne nøyd seg med «Small» eller «Medium». Den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden av «Extra Large» instanser var bare 4 prosent.
En annen observasjon var at mange AWS-kunder ikke avsluttet instanser selv om de ble stående uten oppgaver i dager i trekk, i noen tilfeller i uker i trekk.
En tredje var at AWS-kunder jevnt over gjorde svært lite bruk av rabattene knyttet til såkalte «Reserved» instanser.
