Satiriske The Onion hadde nylig et oppslag der Facebook ble avslørt som det hittil mest vellykkede initiativet til den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA. En fiktiv visedirektør redegjorde for hvor overrasket han var over hvordan Facebook-brukere ikke bare legger ut oversiktlige lister over alle sine venner – med e-postadresse, telefonnummer, sivil status og så videre – og interesser, men at de til og med sørger for daglige oppdateringer om hvor de er, hva de gjør og hva de tenker.
– For CIA er dette en drøm gått i oppfyllelse, sa den fiktive spionen. – Tenk hva det hadde kostet oss om vi skulle samlet all denne informasjonen selv!
I oppslaget får agent Zuckerberg en medalje for sin innsats. Den eneste skår i gleden er framveksten av en kinesisk konkurrent med enda større tilgang på venner, og med bonusordning til dem som røper amerikanske statshemmeligheter.
Selvbetjent intim etterretning som på Facebook og Twitter er det ikke bare fiktive overvåkere og spioner som gleder seg over.
Tidsskriftet New Scientist viser til flere anbud fra amerikansk etterretning etter IT-løsninger for å høste og analysere informasjon fra sosiale nettjenester.
Ikke alt dreier seg om overvåkning. Kommentarflommen i sosiale medier og debattfora brukes til å analysere stemninger, og har til og med vært brukt til å spå utfall av valg. De gir en pekepinn på hvordan publikum i andre land reagerer på stormakters utspill og initiativ, for eksempel i den globale innsatsen mot terror. I labile situasjoner kan ytringer i sosiale medier varsle hvor beredt en befolkning er på å gjøre opprør.
Amerikanske myndigheter har faktisk holdt på med dette ganske lenge. I 2007 fikk forsvarsleverandør Lockheed Martin en kontrakt på 27 millioner dollar for å utvikle «Web Information Spread Data Operations Module» (Wisdom). Tanken var å kunne automatisk analysere ytringer i debattfora, blogger og sosiale medier. Verktøyet markedsføres i dag på det sivile markedet, under betegnelsen LM Wisdom, med en beskrivelse som ikke legger fingrene imellom i forhold til produktets politiske potensial:
LM Wisdom is a predicative analytics and big data technology tool that monitors and analyzes rapidly changing open source intelligence data (newspaper feeds and social media content for example). This type of content has the power to incite organized movements, riots and sway political outcomes. LM Wisdom turns this data into actionable intelligence for our customers.
US Navy skal nylig ha undertegnet en kontrakt på 9 millioner dollar for en oppdatert tilrettelegging av LM Wisdom.
Lockheed Martin er langt fra alene om å tappe dette markedet. De siste årene har leverandører av IT-løsninger for forretningsanalyse og beslutningsstøtte kappes om å utvikle nye verktøy der selgere og markedsførere kan trekke inn informasjon hentet fra sosiale medier.
Digi.no skriver i dag om en ny plattform fra IBM som trekker inn entitetsanalyse av «big data» slik at brukeren ikke bare får oversikt over hvem som tenker hva og hvem som har forbindelser med hvem. Nyheten «Analytical Decision Management» lover unik sosial innsikt i alle kunder, blant annet ved å kartlegge hvem som er trendsettere og hvem som er lyttere.
USAs føderale politi FBI fører samtaler med leverandører av denne typen løsninger. Departementet for innenriks sikkerhet (Homeland Security) har sitt system oppe for lengst.
Ifølge New Scientist la USAs utenriksdepartement ut et anbud 1. juni etter et system for «dyp analyse av emner, samtaler, nettverk og trendsettere på den globale sosiale web». Det presiseres at verktøyet må håndtere minst sju språk, hvorav kinesisk og arabisk.
Det har ikke lyktes digi.no å finne en uavhengig bekreftelse av dette anbudet. USAs utenriksdepartement har ifølge New Scientist nektet å kommentere saken.
IT-bransjen kommer høyst sannsynlig til å kaste seg over dette anbudet, og bruke denne offentlige kontrakten til å tilføre sine systemer enda bedre funksjonalitet.
Poenget er at selvbetjent etterretning har virkelig slått an hos forbrukere og skapt et nytt vekstområde for IT-bransjen, med militære, overvåkere og spioner som pådrivere for investeringer fra det offentlige.
Det kan tenkes at utviklingen vil gi vestlige forbrukere bedre varer og tjenester.
Det kan også tenkes at muligheten for å bruke sosiale medier til å mobilisere mot politisk undertrykking ikke bare svekkes betraktelig, men at Facebook og Twitter omgjøres til redskap for diktaturer.
All den tid grunnlagsinformasjonen leveres frivillig, er det et tankekors i hvilken utstrekning man skal kunne be IT-selskapene bidra til å hindre dette.
