Denne uken avslørte digi.no at Statistisk sentralbyrå (SSB) har brukt nærmere 100 millioner kroner på nye nettsider. Etter fem års arbeid er det fortsatt uvisst når den nye løsningen blir klar.
Det er ikke hugget i stein at offentlige virksomheter skal bruke tid og skattepenger på digre IT-prosjekter, hvor målet er å forbedre formidling av informasjon.
Tvert imot, mener Torgeir Waterhouse, som er direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.
Han sier rett ut at forvaltningsorganet har begynt i feil ende.
- SSB er ikke verdens beste utviklingsselskap. De er gode på statistikk. Dette er et veldig godt eksempel på at offentlige etater ikke nødvendigvis skal lage hele løsninger. I stedet bør de tilgjengeliggjøre data. Så kan andre bruke tid og krefter på å lage ting rundt, sier Waterhouse til digi.no.
Droppet grensesnitt
SSB hadde opprinnelig planer om å fyre av alle kanonene og tilby sine omfangsrike grunndata fritt tilgjengelig i programmeringsgrensesnitt (API-er), slik at de kunne gjenbrukes av andre.
Men dette hovedmålet er siden tatt ut i håp om endelig å kunne ferdigstille det svært forsinkede prosjektet.
- De burde antakelig bare fokusere på å lage gode API-er. Når man ender opp med å lage mastodontprosjekter blir fallhøyden desto høyere, sier Waterhouse.
Trass kritikken av SSBs prioriteringer, så berømmer han dem samtidig for å innrømme at prosjektet har vært dårlig håndtert.
- Det er veldig bra at de sier de kan takke seg selv. Slik innsikt trenger vi veldig mye mer av, sier IKT-Norge-direktøren, som følger problemstillingene rundt offentliggjøring av offentlige data med argusøyne.
Gode intensjoner, lite action
Senest mandag deltok Waterhouse på høringsmøte i miljøverndepartementet knyttet til de fromme ønskene om et frislipp av dataskatten til Statens kartverk.
Han mener myndighetene har vist mange gode intensjoner rundt det å tilby offentlige data, men desto mindre faktisk handling.
- I miljøverndepartementet er jeg ikke sikker på om det er gode intensjoner en gang. Fremdeles fokuserer man på at det koster penger å drive offentlig sektor.
Eksempelet han sikter til et velkjent. Selv om produksjon av kartdata er finansiert over skatteseddelen, så selger kartverket de samme dataene til markedet. Et bortfall av disse inntektene vil bli regnet som en kostnad.
Waterhouse' oppfordring er å slutte med «å se sperrer mot åpning av data som egentlig ikke er der».
Ifølge ham skorter det på beslutningsevne, vilje og det å fatte riktige koblinger mellom målinger, budsjett og tiltak.
- Offentlige etater burde heller spørre seg: Hvilke data har vi som vi kan dele. La oss begynne der i stedet for å skaffe verdens kuleste nettside.
Hvis det er slik at deling av offentlige data er en kostnad som etatene ikke makter å bære, så mener han de kan spare pengene andre steder.
Et eksempel er hvordan offentlige etater bruker en del kroner på å telle presseoppslag og måle hvordan de selv blir omtalt i pressen.
- Det man i stedet burde måle er hvor mange API-er og offentlige data man deler, foreslår IKT-Norge-direktøren.
Les også:
- [14.06.2013] SSB åpner dataporten
- [06.06.2013] Må kutte etter web-skandale
- [01.03.2013] Dette kostet 125 millioner
- [26.06.2012] SSB brukte 100 millioner på nettside
- [09.07.2009] Varsler tidenes frislipp av offentlige data
