Google har lenge tilbudt bedrifter et omfattende sett med tjenester i nettskyen. «App Engine» gir anledning til å kjøre Java-applikasjoner og hele nettsteder, «Cloud Storage» gir lagring, og «BigQuery» gir tilgang til SQL-analyse av opp til mange terabyte med data. I tillegg kommer Google Apps med kontorløsninger som e-post og tekstbehandling og en bråte med forbrukertjenester.
Fleksibiliteten slike løsninger gir – også i kombinasjon med nettskytjenester som «Maps» og «Translate» – ble påvist sommeren 2010 av et prosjekt i Accenture Norge, da en gruppe ansatte og studenter brukte seks uker på å snekre sammen en Google-basert CRM-løsning med Twitter-integrasjon, kalt Nubulus.
På Googles pågående utviklersamling I/O i San Francisco ble det kunngjort at Googles nettskytjenester skal suppleres med «Compute Engine».
Her kan man opprette virtuelle Linux-servere på 1, 2, 4 eller 8 virtuelle kjerner, og kople et nærmest ubegrenset antall virtuelle servere sammen i virtuelle klynger.
Hver virtuelle kjerne utstyres med 3,75 gigabyte minne. De virtuelle maskinene kan lagre data i lokale virtuelle disker, i en egen blokkbasert lagringstjeneste eller i objekt-baserte «Cloud Storage».
På Googles utviklerblogg beskrives Compute Engine som et produkt av typen IaaS (infrastructure as a service) der Linux-baserte virtuelle servere kjøres på den samme infrastrukturen som Google bruker til sine mange tjenester.
– Dette gir kunden mer enn bare større smidighet og kontroll. Tilgang til databehandlingsressurser i denne skalaen kan grunnleggende sett endre ens tenkemåte når man angriper et problem, heter det.
Google lover spesielt at det skal ta kort tid å sette opp klynger på flere titusen prosessorkjerner. De lover også høy og stabil ytelse, slik at de som har «lært å leve med uregelmessig ytelse i nettskyen» – et stikk til konkurrenter som Microsoft og Amazon, uten at navn nevnes – nå kan oppleve noe helt annet.
En massiv nedetid i 2011 satt et støkk i mange Amazon-kunder og hos potensielle nettskybrukere generelt, og det var eksempler på bedrifter som mistet nøkkeldata uten mulighet for gjenoppretting.
Det åpenbare spørsmålet til Google er: Hvorfor er ikke dette blitt tilbudt tidligere?
Dette har Wall Street Journal-bloggen Digits prøvd å finne ut av.
Senior visepresident i Google, Sundar Pichai svarer at ideen har vært der så lenge at han ikke kan huske når man bestemte seg for å begynne å realisere den. Andre kilder i Google har heller ingen svar på når prosjektet faktisk ble iverksatt.
– For oss har det alltid vært en naturlig tanke, men når man har med datasentraler å gjøre kan man ikke gjøre noe på impuls. Alt krever langt dypere planlegging.
Pichai ser på nettskytjenestene til Google og Amazon som tilgjengeliggjøring av datakraft, på samme måte som strømselskaper tilbyr elektrisk kraft. Han mener Google er rimeligere enn andre, men dette er foreløpig vanskelig å sjekke. Amazon og Google priser sine tjenester svært forskjellig.
Google Compute Engine og deres øvrige nettskysatsing er ikke bare rettet mot Amazon, men også mot Microsoft og Oracle.
Microsoft lovet i slutten av mai en omfattende utvidese av Azure, med blant annet tilgang til ikke-flyktige Linux-servere.
Oracle varslet i mai at de ville komme med omfattende skytjenester, og slo til 6. juni («D-dag») med en kolleksjon som skulle gjøre dem «først og størst på planeten» med en kombinasjon av plattformtjenester, applikasjonstjenester og sosiale tjenester. Alt Oracle leverer av programvare, skal bli tilgjengelig gjennom nettskyen. Men de mangler nettopp det Google nettopp har lansert: Tilgang til virtuelle servere og klynger.
