I våres samlet 700 idrettslag inn 172.000 brukte mobiltelefoner i Norge. De fikk seks millioner kroner som takk for innsatsen. Telenor gir nemlig en stykkpris på 35 kroner per enhet gjennom sin årlige miljødugnad.
Men idrettslagene kunne tjent mer, hvis vi skal dømme etter «vrakpanten» som andre tilbyr.
Flere ønsker nemlig å slå kloa i brukte mobiltelefoner, og avhengig av modell kan prisen bli langt høyere.
I dag starter Pant Mobilen opp virksomhet i Norge. Dette er et heleid datterselskap av finske Used Phone Recycling (UPR), som har holdt på med dette i noen år.
- Det selges over to millioner nye mobiltelefoner i Norge hvert år. Hver nordmann bytter mobil hvert 2. til 3. år. Potensialet er derfor ganske stort, sier gründer og administrerende direktør Gulbrand Øverbye til digi.no.
Øverbye synes 35 kroner, som Telenor gir, er en god pris for en tilårskommen telefon, men likevel ganske dårlig for en nyere smarttelefon – selv om skjermen måtte være knust.
Mange om beinet
Pant Mobilen er imidlertid langt ifra det eneste selskapet i Norge som frister med større «vrakpant». Fra før har både Smartdrop i Drammen og Green Mobile i Sandefjord etablert seg i dette markedet.
Store «pante»-forskjeller
Mens Green Mobile krever at mobilen må være i orden, betaler både Smartdrop og Pant Mobilen også for delvis defekt vare, inkludert tilfeller av knust skjerm.
Helt ødelagte eller for lengst utrangerte telefoner er derimot ikke verdt noe. Generelt stiger verdien i takt med hvor ny og attraktiv enheten er. Men de tre «gjenvinningsaktørene» opererer med ganske ulike priser.
Smart Drop oppgir at de betaler inntil 1.573 kroner for en brukt mobiltelefon. Green Mobile hevder å betale opptil 2.100 kroner, uten at oversikten deres gjenspeiler dette. Hos dem er det nyeste iPhone som for tiden står høyest i kurs med 1.844 kroner.
Det er på nivå med tilsvarende modell hos nykommeren Pant Mobilen, men de ser ut til å ta imot et bredere produktspekter. For tiden gir de også 2.567 kroner for Samsung-toppmodellen Galaxy S3, hvis enheten er fullt ut funksjonell og i god fysisk stand.
For så nye og populære mobiltelefoner er det likevel verdt å merke seg at du får langt mer igjen hvis du selger i det ordinære rubrikkmarkedet.
- Det er videresalgsverdien som avgjør panteprisen. Våre partnere selger dem videre til ulike deler av verden, sier Øverbye.
De dyreste smartmobilene selges typisk i Europa, mens mellomsjiktet går til Asia. Eldre utstyr går gjerne til Afrika eller Sør-Amerika, forklarer han.
Pant Mobilen-sjefen vet godt at kjøpekraften i Norge er stor, noe som gjør at mobilparken her til lands er relativt ny.
Likevel er han usikker på forretningskonseptet. Det er ikke sikkert de klarer å tjene stort.
- Marginene fra utstyret vi kjøper og til det selges videre ligger på rundt 20-30 prosent, forteller Gulbrand Øverbye.
Dette skal dekke både frakt (kunden får ferdigfrankerte konvolutter for innsending av utstyr), markedsføringer, teknisk gjennomgang av mobilene. I tillegg må eventuelt overskudd deles med morselskapet.
Målet er å omsette like mange mobiltelefoner som i Finland, der virksomheten ifølge Øverbye får inn mellom 100-1000 håndsett hver dag.
- Hvis vi stabiliseres oss på rundt 300 enheter om dagen, vil jeg være fornøyd, sier han.
- Ikke copycat
Det er tilsynelatende lite som skiller forretningsideen, fra de allerede etablerte aktørene. Men Øverbye avviser at de er noen «copycat».
- Vårt morselskap, UPR, har operert i dette markedet mye lengre enn de to som finnes her til lands, selv om vi akkurat lanserer her.
Pant Mobilen hevder at de betaler mer for mobiltelefonene de får inn, enn konkurrentene, spesielt for eldre modeller som de andre ikke betaler for.
Les også:
- [06.04.2009] Gjør gamle mobiler til trær
- [02.02.2009] Teleoperatør støtter mobilpant
- [02.02.2009] Vil ha pant på mobiltelefon
