AVTALER & KONTRAKTER

Advarer mot Difi-forslag

Skattedirektoratet vil ikke ha private meldingsbokser.

Skattedirektør Svein Kristensen advarer regjeringen om å følge Direktoratet for forvaltning og IKTs råd om å kjøpe elektroniske meldingsbokser blant private aktører.
Skattedirektør Svein Kristensen advarer regjeringen om å følge Direktoratet for forvaltning og IKTs råd om å kjøpe elektroniske meldingsbokser blant private aktører. Bilde: Skattedirektoratet
4. sep. 2012 - 07:59

Da Difi, direktoratet for forvaltning og IKT, tidligere i år anbefalte det offentlige å benytte private aktører for å drive elektroniske meldingsbokser, reagerte av de største aktørene i offentlig sektor.

Skattedirektoratet, som hvert år er i kontakt med hele den voksne befolkningen i Norge gjennom blant annet selvangivelsen, vil nemlig advare mot at Posten Norge eller en annen aktør blir eneleverandør av slike tjenester.

– Bruk Altinn

I stedet tar de orde for å bruke Altinn som sentral og utgangspunkt for digital kommunikasjon mellom det offentlige og landets borgere.

Difi anbefalte det offentlige straks å igangsette anbudskonkurranser i markedet med tanke på å få etablert en meldingsboks. Men da Skattedirektoratet fant ut at rapporten som Difi hadde levert til Fornyelsesdepartementet anbefalte dette, reagerte de raskt. I en e-post gjør skattemyndighetene det klart at det ville være langt bedre å benytte Altinn-løsningen som eksisterer i dag.

– Markedsalternativet som Difi anbefaler synes å bli valgt utelukkende fra et hensyn om rask utbredelse. Vi har pekt på at Altinn allerede har etablert en teknisk løsning med en digital postboks for landets innbyggere (ca. 3,2 millioner) og samtlige av landets næringsdrivende (ca. 450 000) som vi bruker i forbindelse med selvangivelse og skatteoppgjør, skriver Skatteetaten i e-posten som digi.no har fått tilgang til.

– Høyst uklart

De peker også på at de kommersielle alternativene som det pekes på, ikke er i nærheten av å ha den samme brukermassen.

– Difi virker i sin konklusjon også til å ha sett bort fra de felles arkitekturprinsipper, og da spesielt prinsippet om tjenesteorientering, som stadfester at gjenbruk av allerede etablerte løsninger skal preferes. Markedsalternativet vil også innebære at de som er tjenesteeiere på Altinn skal fortsette å benytte denne meldingsboksen, mens de som ikke benytter denne skal kobles opp mot markedsalternativet. Hvordan dette skal fremstå som enhetlig for brukere, fremstår som høyst uklart for oss, skriver Skattedirektoratet.

Men det er et annet, og for mange offentlige etater, svært vesentlig poeng, nemlig penger.

Marginale besparelser

– Markedsalternativet til Difi vil innebære at offentlige virksomheter må betale en transaksjonskostnad per forsendelse til innbyggere eller næringsliv. Fra vårt ståsted vil dette innebære at vi vil erstatte dagens portokostnader med en marginalt mindre kostnad for elektroniske forsendelser, i tillegg til de kostnader vi har knyttet til å benytte Altinn, slår Skattedirektoratet fast.

Med andre ord: Selv om staten skulle velge for eksempel Postens Digipost, så vil ikke det føre til store besparelser.

– Som Difi påpeker, er sikker digital kommunikasjon i støpeskjeen og derfor vil suksessen være avhengige av å få opp volumene på elektroniske forsendelser. Vi anser at en transaksjonsbasert prismodell står i veien for å få opp slike volumer, skriver direktoratet.

– Kan hindre ny modell

De skriver videre at de ser for seg å utvikle skattesystemene på en slik måte at de skal ha mer hyppig elektronisk kommunikasjons med skatteyterne.

– Da vil en transaksjonsbasert modell være til hinder for å få til økt elektronisk tjenesteyting. Beregningene i rapporten viser marginale forskjeller i lønnsomhet mellom Altinn-alternativene og markedsalternativene. Vi mener at risikoen og kostnadene for markedsalternativene er undervurdert, siden man ikke har kunnet vise alle kravene som skal stilles til en sikker digital postkasse til de kommersielle leverandørene, skriver direktoratet som avslutter med en klar og entydig anbefaling:

– På denne bakgrunn mener vi at den modellen som gir minst risiko og størst forutsigbarhet for å realisere en sikker digital postboks for innbyggere og næringsliv, vil være å benytte Altinn-alternativet.

Difi: – Små forskjeller

Difi har i rapporten det henvises til, «Sikker digital post fra det offentlige - Difi-rapport 2012:10 (PDF)» , utredet flere ulike alternativer for å få etablert en digital meldingsboks. Selv om de endte med å anbefale regjeringen å satse på at markedet skal dekke behovet, er alle de ulike alternativene lønnsomme.

– I en foranalyse i 2011 anbefalte Difi å begynne innføringen av digital post ved å ta Altinn mer i bruk, og så i en neste fase trekke inn løsninger fra markedet. Etter at det nå er gjennomført både en samfunnsøkonomisk analyse og en markedsanalyse, konkluderer Difi med at rask utnyttelse av markedet vil medføre en høyere gevinst totalt sett, skriver Difi i en pressemelding.

Tone Bringedal, avdelingsdirektør i Difi, forsvarer analysene som ligger til grunn for anbefalingen de har gitt regjeringen.

Tone Bringedal i Difi deler ikke Skattedirektoratets oppfatning om at Altinn er god nok meldingsboks for elektronisk kommunikasjon.
Tone Bringedal i Difi deler ikke Skattedirektoratets oppfatning om at Altinn er god nok meldingsboks for elektronisk kommunikasjon.

– Jeg har forståelse for at de som i dag har dekket sitt behov gjennom Altinn i dag, ikke ser behov for dette. Men vi må finne løsninger som fungerer for alle, sier Bringedal.

Grundig prosess

Hun forteller at de har levert to rapporter om meldingsbokser til FAD. Den første kom i fjor, da anbefalingen var at man bygget på Altinn, som Skattedirektoratet tar til orde for. Men de gjorde da ingen bred samfunnsøkonomisk analyse av alternativene. Dessuten var dette før kapasitetsproblematikk ble et tema knyttet til Altinn, noe som virkelig kom på agendaen etter tjenestens havari i våres, da selvangivelsen ble distribuert.

Bringedal forteller at Difi engasjerte Oslo Economics for å gjennomføre en bred analyse, for å se på lønnsomheten i et tiårs-perspektiv.

– Det var tre alternativer. Markeds-alternativet, et «null-alternativ» som innebærer at vi ikke gjør et felles grep, samt Altinn-alternativet. Markedsalterantivet kom best ut, men ikke dramatisk. Begrunnelsen fra Oslo Economics var at en kommersiell aktør ville ha et større incitament og bedre evne til å sikre en rask utbredelse. De vil ha en kommersiell interesse av et stort volum, og kanskje mer kompetanse og tyngde for å få det til, sier Bringedal til digi.no.

– Blir billigere

At elektroniske forsendelser skulle koste marginalt mindre enn dagens porto får ikke Bringedal til å stemme helt.

– Nå har vi ikke fremforhandlet reelle priser, men det er klart at det er rimeligere med digitale forsendelser enn papirbaserte, sier Bringedal, som minner om at det også er kostnader knyttet til Altinn.

Hun kan heller ikke se at anbefalingene fra Difi bryter med arkitekturprinsippene som det offentlige opererer med, men vil ikke kommentere dette nærmere før hun har fått Skattedirektoratets nærmere begrunnelse for dette punktet.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.