Stengningen av Grubbegata ble angivelig stanset som følge av at en oppdaget «hemmelige» kabler under Regjeringskvartalet; kabler som bl.a. Fornyingsdepartementet ikke visste noe om.
Kablene er imidlertid hverken hemmelige eller ukjente.
Det det må siktes til er den ca. 10 kilometerlange 8- 10 MB Ethernet-kablene som ble gravd ned under Regjeringskvartalet og strukket ut til alle departementer i begynnelsen av 90-årene, helt opp til UD som ligger lengst unna.
Kablene skulle brukes til elektronisk meldingsutveksling mellom departementene slik at de fikk reduserte kostnader til så vel intern brevpost og telefonering. Husk – dette var før Internett og epost hadde kommet for alvor.
Prosjektet ble ledet av Statens Forvaltningstjeneste (tilsvarer DSS i dag), underlagt Administrasjonsdepartementet (nå Fornyingsdepartementet), og en drivkraft i dette var Kåre Fløisand i Rasjonaliseringsdirektoratet (tilsvarer Difi i dag).
Visjonen bak Stamnettet var både visjonært og med meget stor praktisk verdi. Den ble senere grunnlaget for videre vidløftige planer om å knytte hele offentlig sektor – inkludert kommunesektoren - sammen i en digital infrastruktur. Både daværende administrasjonsminister Nils Totland og den nye planleggingsminister Bendik Rugaas snakket varmt om å «digiltalisere» Norge. «Det norske Hus» som var Rugaas store plan, springer ut av dette konseptet.
Stamnettet ble tatt i bruk for å sende «epost». Men etter en stund bød det på problemer, ikke tekniske, men bruksmessige. Jeg ble på det tidspunkt engasjert for å foreta en evaluering av Stamnettet. Hovedproblemet lå i organiseringen, og i manglende vilje til å ta dette i bruk. Det var tilsynelatende Statens Forvaltningstjeneste (under ledelse av Ivar Herø) som hadde ansvaret og var drivkraften, men møtte problemer da departementene - av ulike årsaker – var nølende i å ta dette i bruk.
Den som nølte mest var UD. Norge hadde da nettopp ført forhandlinger med EU om norsk tilslutning; de mente fax var sikrere enn elektronisk post.
Mange pekte da på Statsministerens Kontor (SMK) som et «naturlig» koordineringsorgan som kunne sørge for at departementene ble «pålagt» å ta i bruk Stamnettet. Men SMK sa klart i fra at en slik rolle var ikke naturlig for dem; departementene måtte selv se verdien av Stamnettet og ta det i bruk.
Litt senere kom også Forsvarets Sikkerhetsstab inn, og mente at Stamnettet var en sikkerhetsrisiko. Resultatet ble at en fikk installert en krypteringsmekanisme (Norsk Krypto Standard) i 1995. Da Computerworld skrev om saken 11. mai 1995, var overskriften «Nå kan Gro og departementene snakke sammen i hemmelighet»!
Resten er historie. Internett og epost kom etter hvert og gjorde Stamnettet overflødig.
Men nå «oppdager» man altså at det ligger kabler under Regjeringskvartalet, og sier at de ikke visste noe om det.
Dette har vært åpen og kjent informasjon i 20 år!
