Direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon spør i en kronikk på digi.no hva IKT-Norges agenda er. Så langt jeg vet er han godt kjent med den, blant annet fordi vi har jobbet godt sammen i saker hvor personvernet er en sentral komponent.
IKT-Norge jobber for at vi i Norge skal bruke IKT effektivt og smartere. Det norske samfunnet har mye å tjene på nettopp det. Vi er opptatt av at norske kommuner skal utnytte teknologi bedre enn i dag, og gjennom det produsere bedre tjenester til innbyggerne. Det er derfor vi jobber sammen med norske kommuner og myndigheter for å lære mest mulig av de gode løsningene vi ser i flere av landene rundt oss. IKT-Norge har i samspill med et sterkt kompetansemiljø laget en konkret guide for både leverandører og kunder som ønsker å benytte tjenester i andre land.
Skaper usikkerhet
Thon sier at tilsynet har en jobb å gjøre og at jeg burde «klappe takten» til arbeidet som gjøres i tilsynet. Det gjør jeg ofte, men ikke alltid. I denne saken har jeg sagt det er bra at prosessen Datatilsynet har hatt sammen med kommunene har ført til at de har anledning til å benytte de tjenestene de selv ønsker. Samtidig er det etter vår mening ikke nødvendig for en tilsynsmyndighet å åpne saker som denne med å kommunisere «Tenesten strider mot personvernlovgivinga på fleire punkt» og dermed skape betydelig usikkerhet hos både kunder og levenrandører før det faktisk er avklart om bruk av tjenesten tilfredstiller kravene norsk lov- og regelverk stiller.
Som Thon vet, stilte IKT-Norge spørsmål ved om et forbud mot cloudtjenester kunne være en utilsiktet og uønsket konsekvens av lovverket, og at det i så tilfelle ville være nødvendig å vurdere justeringer. Det er noe helt annet enn å «skyte fra hofta» eller «logre for Google» slik Thon beskriver det. Det er ikke så lenge siden Thon selv snakket om lovendringer for å kunne tillate GPS-sporing av demente. Det var en annen type sak og regulert av et annet lovverk. Fellesnevneren for disse sakene er at det er lurt å gjøre en balansert vurdering av om hindre som følger av eksisterende lovverk skal bestå eller om det forhindrer at samfunnet i sum utvikler seg til det bedre og om hinderet er trygt å fjerne.
Cloud kan være riktig
Moss og Narvik har valgt å ta i bruk cloudtjenester, fordi de har kommet til at det er løsninger som passer dem best. Hva andre kommuner velger å gjøre, og hvilke leverandører de velger å samarbeide med, hver for seg eller ved å gå sammen gjenstår å se. IKT-Norge har hele tiden ment at cloudtjenester kan være hensiktsmessig og riktige valg for norske kommuner helt uavhengig av hvilke leverandører de velger. Det finnes mange typer cloudtjenester og mange måter å organisere og produsere dem på. De kan ha 100 prosent av serverparken i Norge eller være spredd over flere land og verdensdeler slik vi også er kjent med fra før cloudtjenester inntok markedet.
At Thon stiller spørsmål ved mine holdninger og motiver fordi det er tjenester fra Google og Microsoft faller på sin egen urimelighet. Dette handler om at offentlig sektor må kunne velge de løsningene i markedet de mener dekker deres behov best i tråd med gjeldende lovverk. Det er hard konkurranse i markedet, og norske leverandører har definitivt en sentral plass og er sterke konkurrenter. Hvis Thon tror at IKT-Norge har preferanser for en eller flere leverandører så kan jeg her og nå avkrefte det.
Nødvendig debatt
En betydelig andel av den nye teknologien som vil tas i bruk i årene fremover kommer med rette til å utløse grundige vurderinger og diskusjoner om møte mellom personvern og ny anvendelse av teknologi. Debatten rundt dette er nødvendig, bringer oss videre og bør derfor ikke unngås. Vi kommer sikkert til å være både uenige og enige i flere av disse viktige diskusjonene som garantert vil komme fremover.
Les også:
- [05.06.2013] Norsk mediegigant velger Google
- [26.09.2012] Hva er egentlig IKT-Norges agenda?
- [25.09.2012] - De svekket tilliten til skyen
- [25.09.2012] - Ikke stort vi kan gjøre
- [24.09.2012] Full seier for Narvik kommune
