Post- og teletilsynet har i dag sendt ut varsler om vedtak med pålegg om særskilte forpliktelser for Telenor i to grossistmarkeder knyttet til bredbånd. De varslede vedtakene omfatter ikke mobil infrastruktur, kun faste linjer basert på kobber eller optisk fiber.
Sammenliknet med tilsvarende vedtak fra 3. april 2009 er den viktigste nyheten at Telenor pålegges å gi operatører og bredbåndleverandører tilgang til fibernettet som Telenor har bygget opp de siste årene. Hittil er det bare kobbernettet som Telenor har vært pålagt å dele med andre.
De varslede vedtakene regulerer også prisen Telenor kan ta for å gi operatører og bredbåndleverandører tilgang til sin infrastruktur. Prisnivået balanserer to hensyn mot hverandre: Det skal være tilstrekkelig høyt til at Telenor tjener på sine investeringer og motiveres økonomisk til utbygging og vedlikehold. Det skal samtidig være tilstrekkelig lavt til at andre operatører og bredbåndleverandører kan levere tjenester til sluttbrukere over Telenors fysiske infrastruktur, uten å investere i egne linjer.
Et av vedtakene senker pristaket for tilgang til kobberbaserte linjer. Siden Telenor per i dag ikke har produkter som gir andre operatører og bredbåndleverandører tilgang til deres fibernett, fastsettes ikke noe tak for tilgang til fibernettet. Telenor pålegges å utarbeide relevante produkter, og ta seg betalt i henhold til de to nevnte hensyn. De varslede vedtakene inneholder tiltak som skal sikre tilsynet kontroll og innsyn i prisfastsettelsen.
Post- og teletilsynet ber om kommentarer til varselet innen 2. november i år. Erfaringen fra tilsvarende varsler tidligere er at de varslede vedtakene gjøres gjeldende trass i protester.
Bakgrunnen for de varslede vedtakene kommer fram i et vedlegg fra tilsynet. Her heter det blant annet:
– Telenor satser imidlertid i stadig økende grad på fiber. Telenor hadde ved utgangen av 2008 under 0,2 % av bredbåndsabonnementene som leveres i fiberaksessnett. Økt utbygging og oppkjøpet av LOS Bynett AS og Bynett Privat AS har ført til at Telenor etter PTs beregninger nå har over 10 % av fiberbaserte bredbåndsabonnement.
Operatører og bredbåndstilbydere som benytter seg av Telenors kobberbaserte infrastruktur omfatter Broadnet (tidligere Ventelo), NextGenTel og TDC, i tillegg til Telenor selv. Lyse med partnere har bygget et eget fibernett, mens Get, i likhet med Telenors datter Canal Digital, leverer bredbåndsaksess over kabel-tv-nett.
Ifølge tilsynet opplever aktører som leverer bredbånd over kobber frafall av abonnenter, til fordel for de som kan tilby nettilgang over raskere linjer.
De to grossistmarkedene som omfattes av de varslede vedtakene, er i EU-sjargongen kjent som henholdsvis «Marked 4» og «Marked 5», alternativt «marked for full og delt tilgang til fast aksessnett» og «marked for tilgang for levering av bredbåndstjenester». Eksplisitte kortversjoner av de to markedene er henholdsvis LLUB («local loop unbinding») og «bitstrømstilgang».
LLUB innebærer at grossisten leier kobberpar av Telenor, og må selv investere i utstyr for å kople seg til de aktuelle ledningene. Telenors LLUB-produkt heter «Operatøraksess».
Bitstrømstilgang betyr at grossisten får tilgang til større segmenter av Telenors fysiske infrastruktur, og forholder seg til bredbåndsaksesspunkter for å styre sine tjenester til sluttbrukere. Det innebærer at de ikke behøver å investere i eget utstyr for å drifte de fysiske forbindelsene, det overlates til Telenor. Telenors bitstrømstilgangprodukter heter «Jara xDSL».
