HP holdt sin årlige analytikerkonferanse i går. Ifølge referater i den internasjonale finanspressen tegnet toppsjef Meg Whitman, finansdirektør Cathie Lesjak og andre ledere et åpenhjertig og dystert bilde av situasjonen og utsiktene fram til 2016.
Orienteringen utløste et kursfall på 13 prosent til 14,91 dollar, tilsvarende et tap i markedsverdi på 4,36 milliarder dollar.
Ifølge Wall Street Journal tilsvarer selskapets netto aktiva – eiendommer, bygninger, lagerbeholdninger, patenter med mer – en verdi på 16,24 dollar per aksje. Markedet anslår altså selskapets samlede verdi til betydelig under dette.
HPs regnskapsår går fra 1. november til 31. oktober. Analytikerkonferansen ble følgelig holdt bare noen uker før publiseringen av tallene for fjerde kvartal og for hele regnskapsåret 2011–2012. I tredje kvartal gikk HP på et historisk smell, med et nettoresultat etter skatt på minus 8,36 milliarder dollar, vesentlig på grunn av to enorme avskrivninger. Samtidig falt omsetningen med 4,9 prosent, og det var generelt sviktende lønnsomhet.
På analytikerkonferansen ble det klart at sviktende omsetning og lønnsomhet vil prege HP gjennom hele neste regnskapsår. Whitman sa at de første tegn på bedring vil vise seg i 2014, og at snuoperasjonen tidligst vil kunne betraktes som fullført i 2016.
For regnskapsåret fram til 31. oktober 2013 sa Lesjak at man fratrukket avskrivninger venter et nettoresultat per aksje på mellom 3,40 dollar og 3,60 dollar. Analytikernes gjennomsnittsforventning før konferansen var 4,18 dollar.
Tjenesteavdelingen «Enterprise Services», det vil si tidligere EDS, venter en omsetningssvikt på 11 til 13 prosent, og frykter et fall i driftsmargin på opptil 3 prosent.
Whtiman fortalte hvordan dagens problemer skyldes mange år med inkonsekvent strategi, dårlig driftsledelse og kortsiktige korrigeringstiltak. Veksten ble sikret gjennom oppkjøp, men oppkjøpenes faktiske omkostninger ble ikke anerkjent.
Kritikken gjelder alle HPs tre toppsjefer før Whitman: Carly Fiorina (1999–2005) kjøpte Compaq, Tandem og Digital, Mark Hurd (2005–2010) gjorde oppkjøp for 24,3 milliarder dollar, hvorav EDS for 13,2 milliarder dollar. Leo Apotheker (2010–2011) kjøpte Autonomy for 10 milliarder dollar. Avskrivningene i tredje kvartal gjaldt EDS og Compaq.
Whitman kritiserte også et for lavt investeringsnivå innen forskning og utvikling. Dette er en kritikk som tidligere har vært fremmet mot Mark Hurd. Whitman var åpent kritisk mot Fiorina, mens hun roste Hurd, som gjennomførte en streng kostnadskontroll og oppnådde mer for aksjonærene enn sin forgjenger.
En svært interessant innrømmelse fra Whitman er at HP ikke utviklet hensiktsmessige interne systemer for forretningsanalyse og beslutningsstøtte. Da hun tok over, oppdaget hun at ingen i toppledelsen hadde tilgang til tilstrekkelig kunnskap om den løpende driften.
Gitt fokuset som IT-bransjen har på IT-som styringsverktøy, er dette en nærmest utrolig innrømmelse fra verdens største IT-selskap.
Wall Street Journal siterer investor Ralph Whitworth som ble styremedlem i HP i fjor. Han sier han har tillit til Whitman. Samtidig peker han på hvordan HP de siste årene har sløst med sine ressurser: I 2007 hadde selskapet over 10 milliarder dollar i likvide midler, og nesten ingen gjeld. Ved utgangen av tredje kvartal i år er det bokført 9,5 milliarder dollar i likvide midler, og nesten 20 milliarder dollar i gjeld.
Analytikerne som har uttalt seg til All Thing Digital, Wall Street Journal, Financial Times og Bloomberg, etterlyser mer detaljer fra HP i hvordan den videre snuoperasjonen skal gjennomføres. En sier rett ut at det ikke er noen grunn for en investor å sitte på HP-aksjer.
