I går kveld delte den patriotiske foreningen Business Executives for National Security ut sin årlige «Eisenhower Award» – gitt til dem som best fremmer den tidligere presidentens syn på sikkerhet som «summen av økonomisk, intellektuell, moralsk og militær styrke» – til USAs forsvarsminister Leon Panetta. Panetta kvitterte med å holde den mest utdypende talen om kybersikkerhet fra noen amerikansk forsvarsminister noen sinne.
Fyldige referater av talen er gitt i New York Times og av nyhetsbyrået Reuters.
Panetta tegnet et dystert bilde av USAs digitale sårbarhet.
Han advarte at USAs fiender – fremmede makter og ekstremistgrupper – har muligheter til å gjennomføre et digitalt «Pearl Harbor». I et slikt angrep kan tog med passasjerer og giftige kjemikalier avspores, vannforsyningen til store byer kan forurenses, strømforsyningen i store deler av USA kan bryte sammen, og viktige svitsjer i kritisk infrastruktur kan kapres.
Pentagon har lagt ned mye arbeid i å forberede seg på slike situasjoner, sa Panetta.
Han advarte at USA har evnen til å slå til i forkant i tilfelle de avdekker at et massivt kyberangrep er i gjære. Det er gjort massive investeringer i kybersporing, og de har gitt resultater.
– Potensielle angripere skal være klar over at USA har evnen til å spore dem opp og stille dem til ansvar for handlinger som kan prøve å skade Amerika… Skulle vi avdekke overhengende fare for et angrep som kan utløse betydelige fysiske ødeleggelser i USA eller drepe amerikanske borgere, trenger en mulighet til å angripe dem som har til hensikt å angripe oss, sa Panetta.
Forsvarsministeren la til at Pentagon er i ferd med å fullføre den mest omfattende revideringen av stridsreglene for kyberkrig på sju år.
I tillegg til denne advarselen mot USAs fiender, hadde Panettas tale også et innenrikspolitisk mål.
Obama-administrasjonen har uten hell prøvd å få kongressen til å vedta ny lovgivning om kybersikkerhet. I august ble denne loven blokkert av en gruppe republikanere, ledet av Arizona-senator John McCain som var Barack Obamas motkandidat under presidentvalget i november 2008.
Et hovedpoeng med lovforslaget er å etablere mer robuste sikkerhetsstandarder for private bedrifter som styrer samfunnskritisk infrastruktur, for eksempel innen strøm, vann og gass, der et kyberangrep kan få særdeles alvorlige følger.
Republikanerne mener dette er nok et tilfelle av utilbørlig statlig innblanding som vil pålegge privat sektor uholdbare utgifter. De mener privat sektor kan ordne opp i kybersikkerhet på egen hånd.
Tildelingen av Eisenhower-prisen til Panetta tyder på at hans tilhørere i foreningen Business Executives for National Security kan ha sans for Obama-administrasjonens syn: Privat sektor vil ikke uten påtrykk fra det offentlige øke kyberforsvarsevnen til et tilstrekkelig nivå.
– Faktum er at for å yte et nødvendig vern om vårt demokrati, må kybersikkerhet vedtas i kongressen. Ellers er vi, og vi vil være, sårbare, sa Panetta.
Han advarte at Obama-administrasjonen nå overveier å utstede et dekret – en «executive order» – for å pålegge privat sektor å melde fra om brudd på kybersikkerhet. Muligheten for et slikt dekret har vært diskutert siden forslaget om ny kybersikkerhetslov ble blokkert. Tiltaket støttes av blant annet den partiuavhengige senatoren Joe Lieberman, som klargjorde sitt syn i et brev til presidenten 24. september. Lieberman er formann i senatskomiteen for innenrikssikkerhet. Han mener et dekret må inneholde tilsvarende pålegg til privat sektor som den blokkerte lovgivningen.
