SATELLITTNAVIGASJON

To nye Galileo-satellitter i bane

- En milepæl, sier Norsk Romsenter.

Fra oppskytingen med Sojuz-raketten fra Fransk Guyana fredag kveld.
Fra oppskytingen med Sojuz-raketten fra Fransk Guyana fredag kveld. Bilde: ESA / Corvaja
15. okt. 2012 - 07:45

To nye satellitter er sendt ut i bane rundt jorda som ledd i utbyggingen av det europeiske GPS-systemet Galileo.

Satellittene ble sendt opp fredag kveld med en russiskprodusert Sojuz-rakett fra Fransk Guyana på nordøstkysten av Sør-Amerika. Etter en nesten fire timers tur skilte satellittene og raketten lag.

Antallet Galileo-satellitter i bane er nå fire. Galileo-systemet har som mål å gjøre EU uavhengig av det amerikanske Global Positioning System, kjent som GPS, og andre systemer opprettet av Russland og Kina.

Galileo, oppkalt etter den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei, bygges ut av European Space Agency (ESA). Det skal etter planen være operativt i 2020 med 30 satellitter i bruk.

Milepæl

At det er fire satellitter i rommet for Galileo, er en milepæl for systemet, skriver Norsk Romsenter på sine hjemmesider.

- De fire første Galileo-satellittene vil utgjøre en testkonstellasjon som den europeiske romorganisasjonen ESA skal bruke for å verifisere at all infrastruktur til navigasjonssystemet, både i rommet og på bakken, fungerer som det skal, sier Steinar Thomsen, seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter.

Det er nødvendig for at det nye navigasjonssystemet skal kunne gi nye og forbedrede tjenester til sluttbrukerne.

I tillegg til satellitter, trenger et navigasjonssystem flere referanse- og kontrollstasjoner på bakken, godt spredt utover hele kloden, slik at signalene fra satellittene kan overvåkes kontinuerlig.

Nødsignaler

De to nye Galileo-satellittene som ble skutt opp fredag, er nesten helt like de to satellittene som ble skutt opp i februar 2011. Men i tillegg til navigasjonsteknologi og supernøyaktig klokker, kan satellittene fange opp signaler fra nødpeilesendere over hele verden og formidle dem til redningssentraler for raskere hjelp enn tidligere.

- Det gjelder spesielt på høyere breddegrader som i Arktis og Antarktis der det i dag kan være ganske lang forsinkelse av nødpeilesignaler, sier Thomsen.

Galileo-satellittene er de eneste av dagens navigasjonssystemer som har slike søk- og redningstranspondere om bord, hvor man også vil ha mulighet til å sende en kvittering om at signalet har blitt fanget opp tilbake til den nødstedte.

Norsk industri

Den norske bedriften Kongsberg Norspace har levert komponenter som er essensielle for de to nye satellittenes navigasjonssignaler.

Det norske firmaet skal levere lignende teknologi, samt søk- og redningstransponderne, til resten av Galileo-satellittene. Samlet har kontrakten en verdi på 170 millioner kroner.

- Siden Norge er en aktiv deltaker i Galileo-programmet, fikk norske bedrifter de samme mulighetene til å konkurrere om kontraktene som de øvrige EU-landene. Det hadde vi nok ikke fått uten et aktivt medlemskap i Galileo-samarbeidet, sier Thomsen.

Galileo er ikke bare romteknologi, men også industripolitikk som vil bidra til å skape virksomhet over hele Europa, fastslår han. (©NTB)

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.