Over en periode på 13 måneder, fra februar 2001 og mars 2002, begikk briten Gary McKinnon (født 10. februar 1966) datainnbrudd mot USAs forsvarsdepartement og mot NASA, fra sin kjærestes pc i London.
McKinnon ble oppsporet, og avhørt av britisk politi ved to anledninger i 2002, men ikke arrestert.
McKinnon forklarte at han var på jakt etter materiale om UFO-er, og at innbruddene skjedde ved hjelp av en enkel skript som prøvde ut standard passord. Han innrømmet etter hvert at han også hadde lagt igjen en melding, etter terrorangrepene 11. september 2001, som ble avsluttet slik: «I am SOLO. I will continue to disrupt at the highest levels.»
McKinnon ble siktet av en rett i USA etter ti tiltalepunkter, med en samlet strafferamme på opptil 70 års fengsel. Han ble aldri siktet i sitt hjemland.
Amerikanerne mente han hadde lagt igjen flere truende meldinger, utøvet hærverk, og kopiert data, filer og passord til sin egen datamaskin. Ødeleggelsene og skadene ble taksert til over 700 000 dollar.
I juni 2005 ble McKinnon begjært utlevert, og kort tid etter ble han pålagt meldeplikt til britisk politi. Han motsatte seg utlevering, og krevde å få sin sak avgjort i britisk rett.
Siden har fokuset vært på McKinnons kamp mot utlevering. Han har kjempet den oppover gjennom alle britiske rettsinstanser, uten å få medhold. Han fikk fremme saken sin for den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Heller ikke der fikk han medhold.
I august 2008 fikk McKinnon diagnosen Aspergers syndrom med depressive komplikasjoner. Ingen medisinsk sakkyndig som er trukket inn i saken har betvilt denne diagnosen. De sakkyndige har også advart at det er stor fare for selvmord dersom McKinnon skulle utleveres til USA.
McKinnon har fått støtte fra sin parlamentsrepresentant, David Burrowes (Conservative), fra sin mor Janis Sharp, fra støttegruppen Free Gary McKinnon og fra en lang rekke kjendiser.
Saken hans ble tema i valgkampen foran det britiske parlamentsvalget i mai 2010 og for koalisjonsdrøftingene da det ble klart at Labour tapte valget. 20. mai 2010 kunngjorde den nye innenriksministeren, Theresa May (Conservative), at hun selv ville avgjøre utleveringssaken.
I går kveld kom avgjørelsen: Gary McKinnon skal ikke utleveres.
May viser til hjemmelen hun er gitt i den britiske menneskerettsloven – Human Rights Act fra 1998 – som hun ellers har lovet å skrote.
The Guardian beskriver avgjørelsen som den meste populære beslutningen May hittil har tatt.
McKinnons parlamentsrepresentant Burrowes sier May har reddet McKinnons liv.
Nick Clegg, leder for det andre britiske regjeringspartiet Liberal-demokratene, roser avgjørelsen og framhever innsatsen til McKinnons mor.
Den eneste kritiske politikerrøsten er fra Alan Johnsen (Labour), tidligere innenriksminister som selv avslo å gripe inn for å hindre utleveringen av McKinnon. Han mener May har handlet partipolitisk og ikke primært ut fra nasjonale interesser.
En annen kritisk røst er familien til Talhar Ahsan, en annen hacker med Aspergers som britene utleverte til USA 5. oktober i år, samtidig med blant annet Babar Ahmad og Abu Hamza al Masri, i en sak som også gjaldt støtte til terrorister i Afghanistan og Tsjetsjenia. I motsetning til McKinnon satt alle disse fengslet i årevis før de ble utlevert, og siktelsen i USA er langt mer omfattende. I likhet med McKinnon har de appellert til den europeiske menneskerettsdomstolen og fått avslag, og de har også bedt om å få saken sin prøvd i Storbritannia, der deres påståtte forbrytelser skal ha blitt begått.
Utviklingen i McKinnon-saken kan få følger for en annen brite som trues med utlevering til USA, Richard O’Dwyer.
Formannen i parlamentets innenrikskomite (Commons home affairs select committee) Keith Vaz mener May bør gjøre om sin beslutning om å tillate overlevering, i stedet for å sende saken til rettsapparatet. O’Dwyer er siktet i USA for brudd på opphavsrett og risikerer opptil ti års fengsel. The Guardian skriver at en underskriftsaksjon startet av Wikipedia-gründer Jimmy Wales i juni i år med å kreve at May hindrer utleveringen av O’Dwyer, nå har over 247 000 underskrifter.
O’Dwyer er student, og samtidig gründer av TVShack, et nettsted for videosøk som skal ha lagt ut lenker til piratkopiert materiale.
Det er et tankekors at mens britene har en rekke saker der egne statsborgere utleveres til USA for forbrytelser de skal ha begått på britisk jord, uten at det britiske rettsvesenet finner grunn til å sikte dem, mens den australske statsborgeren Julian Assange ikke en gang er begjært utlevert av USA.
Som kjent motsetter Assange seg utlevering til Sverige, der han er bedt om å forklare seg på mistanke om en seksual forbrytelse begått på svensk jord, under påskudd av at Sverige kan tenkes å utlevere ham til USA. Sverige har, som kjent, nektet å utlevere til og med Vietnam-desertører til USA.
