DEBATT: Mange av oss har som privatpersoner lastet ned standardprogramvare fra store internasjonale programvareselskap på arbeidsgivers datasystemer. Man må da først akseptere sluttbrukeravtaler - såkalte End User Licence Agreements.
Få leser disse særlig nøye og få tenker på at nedlastingene kan forplikte det selskapet en jobber i. Aksept av utenlandske lover og utenlandske domstoler, kontroll- og revisjonsrett av alle arbeidsgivers datasystemer er bare noen eksempler på vilkår som arbeidsgiver kan bli bundet av. Ansatte har normalt ikke formell fullmakt til å akseptere slike forpliktelser på vegne av arbeidsgiveren. Dermed kan den enkelte ansatte som laster ned programvaren selv sitte igjen med ansvaret.
Ansatte har ikke fullmakt
Verken selskapslovgivningen eller avtaleloven gir enkeltansatte fullmakt til å forplikte et selskap på de rettigheter som programvareselskapene forbeholder seg i lisensvilkårene. Eksempler på slike rettigheter er adgang til omfattende revisjon av om programvaren brukes lovlig eller lovvalg og verneting i andre land.
Etter norsk rett vil det være klart også for utenforstående tredjeparter at sluttbrukerne ikke har noen rett til å inngå avtale om eksempelvis revisjon av arbeidsgivers systemer. Etter min mening er dette så klart at det er tvilsomt om programvareselskapet på dette grunnlag vil ha grunnlag til noen slik rett.
Konsekvenser av brudd
Bruk av programvare i strid med sluttbrukeravtalen vil kunne medføre straffelisens og erstatningskrav. Dette vil eksempelvis kunne gjelde dersom en forbrukerlisens brukes i en virksomhet. Lagrer sluttbrukeren programvaren på en sentral server, vil kravene kunne bli svært store. Dette fordi enkelte slike sluttbrukeravtaler har en lisensmodell som beregner vederlaget avhengig av hvor mange brukere som har tilgang til serveren. Dette kan bli dyrt.
Det vil bli et spørsmål om hvem et slikt krav kan rettes mot. Det er klart at sluttbrukeren (den ansatte) har overskredet sin myndighet ved å akseptere vilkårene. Mange av vilkårene i slike sluttbrukeravtaler er slik at programvareselskapet bør innse at myndigheten ble overskredet, og at det vil stride mot redelighet og god tro å gjøre avtalen gjeldende.
Virksomheten er da ikke bundet. Dette kan bli skjebnesvangert for sluttbrukeren. Aksepterer sluttbrukeren eksempelvis amerikansk rett, er det en fare for at dette må vurderes ut fra amerikansk rett. Svaret vil da fremstå som mer uvisst.
Frode Bergland Bjørnstad er advokat i Konsernjuridisk-avdeling i Evry.
