KRONIKK:Flere undersøkelser de siste årene viser tydelig at kommunene ønsker mer sentral styring og tettere samarbeid rundt IKT. IKT-Norges undersøkelse høsten 2012 viser at hele 76 prosent av kommunene ønsker mer sentral styring og felles løsninger.
Når vi i Friprogsentert leser disse tallene er vi også veldig positiv til svarene, men vi føler ikke at de helt stemmer med det vi ser i kommunal sektor. Bruken av fri programvare som plattform har økt betydelige blant kommunene de siste årene men ser man på samarbeid rundt allerede eksisterende programvareprosjekter er de nærmest ikke-eksisterende. Dette betyr i praksis at når kommuner som Oslo, Bærum og Bergen investerer flere titalls millioner i programvare for integrasjon, nettbaserte tjenester og fagsystemer så finner vi nesten ingen tilfeller hvor nabokommunen faktisk gjenbruker denne investeringen. Når nesten 8 av 10 kommuner sier at de vil ha mer sentral styring og IKT-samarbeid, kan det for oss virke som at kartet ikke stemmer helt med terrenget.
Når Hans Christian Holte innledet Nokios-konferansen i Trondheim forrige uke var han tydelig på at resultatene i noen av undersøkelsene som er gjort mot stat og kommune de siste årene ikke stemmer helt med virkeligheten. Han pekte blant annet på at over 100 offentlige virksomheter svarte ja på at de er tjenesteleverandør til Altinn mens det i virkeligheten bare er 39 virksomheter som deltar i Altinn-prosjektet. Kan dette bety at offentlige virksomheter tror de samarbeider mer en det det egentlig gjør?
Fri programvare i kommunal sektor
Friprogsenteret vurderer allikevel utviklingen i kommunal sektor som positiv. Vi må ta med i betraktningen at vi nå ser på utviklingen over Friprogsenterets levetid som kun er 5 år. Endring tar tid i kommunal sektor. Dette vises tydelig når man ser på den mer generelle endringstakten innenfor IKT i kommunal sektor og det faktum bare det å etablere et felles tiltak for kommunene kan ta flere år.
Trenden i offentlig sektor er tydelig mot at virksomheter med høy bestillerkompetansen bruker mer fri programvare, dette gjelder både kommuner og statlig virksomheter. Hos kommunene kan dette bidra til et digitalt skille mellom de store som har ressurser knyttet til IKT og de mindre kommunene hvor IKT-ressursene er mangelfulle. Betydningen av tett samarbeid på konkrete prosjekter er derfor enda viktigere nå en tidligere. I dag ser vi en tydelig trend til tettere samarbeid mellom grupper av kommuner, men vi ser ingen utvikling av felleskomponenter som dekker hele kommunal sektor.
Virksomhetskritiske systemer
Mange av de største kommunene bruker fri programvare på flere virksomhetskritiske områder en tidligere. Oslo kommune har de siste årene gjennomført prosjekter for etablering av nytt sosialsystem og administrasjon av kommunale boliger. Begge disse prosjektene er betydelige investeringer hvor Oslo har valgt å gå for fri programvare. Oslo kommunes sentrale meldings-infrastruktur består også i stor grad av fri programvare i en miks med lukket programvare.
Andre store kommuner som bruker fri programvare på viktig områder er Bærum og Bergen. Begge disse kommunene har de siste årene utviklet infrastruktur basert på Mule, og flere kommuner er i ferd med å gjøre det samme. Bergen har også i perioden utviklet sitt boligsystem basert på fri programvare. Trenden er tydelig på at kommuner jobber sammen på konkrete prosjekter også utenfor de formelle kommunesamarbeidene. Dette er positivt for utviklingen av en god delingskultur i offentlig sektor.
Blant fylkeskommunene er prosjektet Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) det mest fremtredende. NDLA eies av 18 fylkeskommuner og prosjektet er ansvarlig for å utvikle digitale læremidler for bruk i den videregående skolen, prosjektet har som en del av dette utviklet en omfattende nettbasert læringsarena basert på fri programvare.
Fri programvare som «hyllevare» for de små kommunene
Blant de mindre kommunene er trenden at «ferdigpakkede» løsninger har fått god utbredelse. Prosjektet Frikomport er idag i bruk hos over 70 offentlige virksomheter, mange av disse er små kommuner som er avhengig av å komme enkelt i igang med en løsning uten krav til installasjon eller lokal konfigurering.
Publiseringsplattformen Joomla har de siste årene også blitt populær blant små kommuner og idag har over 25 kommuner utviklet nettsider eller intranett basert på Joomla. En spennende del av denne utviklingen er at mange av kommunene har delt og gjenbrukt design og funksjoner som er felles for kommuner. Dette gjør det enkelt selv for veldig små kommuner å komme opp med nettsider med relativt høy kvalitet.
Kommunene må tenke nytt
FiksGataMi er et annet prosjekt som viser at de små kommunene er åpne for å tenke nytt. Den siste oppdateringen viser at hele 51 kommuner idag linker til FiksGataMi som en tjeneste fra sine nettsider.
En av de viktigste elementene med FiksGataMi er at dette prosjektet ble etablert uten en lengre prosess i kommunal sektor. Etter oppstarten i mars 2010 kom kommuner som Tromsø og Trondheim på banene for å stoppe FiksGataMi uten å lykkes. Det faktum at det er 51 kommuner som idag har nytte av prosjektet understreker behovet for nytenkning for å sikre at de som ikke har ressurser til å delta i debatten, faktisk får tjenester som passer for dem. Kostnaden for å gjøre en norsk versjon av FiksGataMi var mellom 90 og 100.000 kroner.
Store leverandører med lukket programvare dominerer
Til tross for at vi kan vise til en betydelig økning i bruk av fri programvare i kommunal sektor de siste årene er det fortsatt de store leverandørene med lukket programvare som dominerer. Store leverandører kan i og for seg være positivt, men når dette kombineres med sterkt fokus på lukket programvare fra et lite knippe internasjonale leverandører er faren for at kommunene låses inne veldig stor.
Norges Bank gikk offentlig ut i forbindelsen fusjonen mellom EDB og Ergogroup i 2011 og sa at de var bekymret for sårbarheten i det norske bankvesenet. Offentlig sektor står ovenfor noen av de samme utfordringene hvis enkelte leverandører får lov til å danne monopol innenfor enkelt områder. Dette gjelder ikke bare store internasjonale leverandører, men også norske leverandører som dominerer innenfor enkelte sektorer.
Når NAV nå går ut offentlig å sier at de skal være deres egen systemintegrator handler det mye om å ha kontroll over virksomhetskritiske investeringer. Når kommunene i årene som kommer skal skal utvikle nye og bedre tjenester uten binding til enkelte leverandører er ikke fri programvare svaret på alle utfordringene, men at løsninger basert på fri programvare gir større kontroll, fleksibiliet og økt mulighet for samarbeid er det ingen tvil om.
Christer Gundersen er seniorrådgiver, offentlig sektor, i Friprogsenteret.
