(BARCELONA) Fri tilgang til informasjon gjennom et globalt nettverk: Slik ynder vi å framstille «nettet». Ingen tviler på at nettet påvirker yrke, privatliv og økonomi. Myndigheter, forbrukere og bedrifter verden forutsetter i all hovedsak at framtidens Internett blir som dagens, bare med større båndbredde og flere brukere.
På Gartner Symposium/ITxpo stiller analytiker Steve Prentice spørsmålet om det faktiske grunnlaget for denne antakelsen.
– Det er nå 21 år siden «World Wide Web», nettets viktigste applikasjon, så dagens lys. I dag har web mer enn 2,3 milliarder unike brukere, og vokser fortsatt. Den globale IP-trafikken anslås til 43 petabyte per måned, med en årlig vekstrate på 29 prosent. Forbrukere står for fem ganger så mye internettrafikk som næringslivet. Likevel er det utfordringer knyttet til framtiden.
Prentice mener myndigheter, forbrukere og næringsliv trekker nettet i hver sin retning.
– Myndigheter søker kontroll. Forbrukere søker frihet. Næringslivet søker profitt, sier Prentice.
Ifølge Prentice er det en myte at nettet ikke er regulert.
– Internett er nettopp det: et nettverk av nettverk. Alle land regulerer sin del av Internett og har tiltak for styring og overvåking av trafikk og innhold. Tidlig i fjor presterte den egyptiske regjeringen å slå av nettet. I USA har presidenten en «av-og-på bryter». Også i vesteuropeiske land har staten lovlig tilgang til overvåking og avlytting, under visse forutsetninger.
Internasjonal styring av nettet er gjenstand for strid i globale fora.
– Icann har fått utvidede fullmakter de siste årene, men det er fortsatt USAs regjering som har det siste ordet. Neste måned skal et møte i Dubai diskutere hvor den endelige kontrollen skal ligge. Åpent sensurerende stater som Russland og Kina finner hverandre i slike debatter. USA har ikke til hensikt å gi fra seg kontroll frivillig. Enhver endring vil ta mange år.
Forbrukere verden over vil derimot ha seg frabedt offentlig inngrep mot nettet.
– I mars 2010 gjenga BBC en undersøkelse av 28 000 brukere fordelt på 26 land. 53 prosent sa nettet aldri burde reguleres på noe som helst vis av det offentlige. 79 prosent så på nettilgang som en grunnleggende rettighet. Land som Costa Rica, Estland, Finland, Frankrike og Spania har vedtatt lover som slår dette fast.
Forbrukerne er ikke bare på kollisjonskurs mot myndighetene. De står også overfor en tredje kraft: Bedrifter som skal tjene penger på nettet. Børsnoterte tilbydere av gratistjenester har en klar forretningsmodell: De selger personopplysninger.
– Toneangivende aktører som Facebook og Google er åpne på dette. Google forteller gjerne hvordan de kombinerer personopplysninger som høstes fra deres mange tjenester, og prosesserer disse der de finner det for godt, som i andre land enn der du bor. Facebook understreker at da mottar persondata ikke bare gjennom sin egen tjeneste, men også hver gang du er innom et nettsted med en eller annen Facebook-egenskap. Kombinasjonen av teknologi og sosiale medier gir opphav til mange nye forretningsmodeller.
Prentice mener diskusjonen om «nettnøytralitet» i praksis dreier seg om kontroll over folks tilgang til informasjon. Han aner muligheten for en allianse mellom undertrykkende regimer og vestlige medieselskaper som ønsker å håndheve sin opphavsrett.
– Politisk nettsensur og håndheving av opphavsrett krever begge overvåking av innhold som utveksles mellom privatpersoner. RIAA [Recording Industry Association of America] har nylig bedt [USAs teletilsyn] FCC pålegge internettilbydere å gjøre nettopp dette.
Det er dessuten åpenbart fristende for dem som tilbyr både nettaksess og eget innhold å strupe andre innholdsleverandører i sine nett.
– Vi kan fort komme i en situasjon der friheten til å velge innhold innskrenkes, advarer Prentice.
Han legger til at sensur og brudd på nettnøytralitet vil trekke flere brukere til det såkalte «skjulte nettet» av tjenester som gjemmer seg for søkemotorer, og som samtidig gir kriminelle større spillerom.
Spørsmålene Prentice stiller etter å ha gått gjennom de tre kreftene – myndigheter som søker kontroll, forbrukere som søker frihet, næringsliv som søker profitt – er følgende: Vil nettet bli som før? Vil det være rimelig tilgjengelig for nær sagt alle? Vil det være regulert, styrt og overvåket? Vil det være åpent, lukket, kommersielt eller fritt? Vil det være globalt, regionalt eller nasjonalt?
– Jeg ser seks scenarier. Tre er ekstreme, det er der én av kreftene får overtaket. Tre er pragmatiske, det er der to av kreftene får overtaket på den tredje.
De tre ekstreme scenariene er «storebror» (myndighetene oppnår det de ønsker av kontroll), «globalt fellesskap» (brukere oppnår det de ønsker av frihet) og «betal for å surfe» (næringsinteresser oppnår sitt mål om å styre utelukkende etter profitt).
De tre pragmatiske scenariene er «makt og profitt» (næringsinteresser og myndighetsinteresser finner hverandre), «betal hvis du vil» (kompromiss mellom brukere og næringsinteresser) og «egalitær web» (kompromiss mellom brukere og myndigheter).
Prentice illustrerer dette slik:
– Alle scenariene finnes i dag. Jeg gjør ingen antakelser om hvilke som ventes å få noe overtak, verken globalt eller lokalt.
Storebror-scenariet vil føre til en nedgang i sosiale tjenester og nettaktivitet generelt. E-handel får vanskelige kår, og økonomien lider. Den digitale penetrasjonen vil bli lav, siden folk vil nøle med å la seg overvåke. De som har muligheten, vil ty til det «skjulte nettet». I praksis betyr dette slutten på digitaliseringen.
Profitt-scenariet vil føre til at innhold knyttes til næringsinteresser og til at infrastruktur blir begrenset i grisgrendte strøk. Alt vil ha en pris, og bedrifter vil måtte slå ned på de ansattes fri surfing.
– I lys av dette scenariet mener jeg alle må være seg bevisst hvordan kommersialisme kan ramme tilgang til objektiv informasjon. Man må prøve å unngå å bytte valgfrihet mot enkelthet. Bedrifter må tenke gjennom hvordan «betal for å surfe» kan påvirke tilbud gjennom nettskyen.
Frihets-scenariet framstår som svært lokkende, med universell og rimelig aksess, deling av informasjon, nye teknologi- og forretningsmodeller, smarte nett og «tingenes internett» og så videre. Prentice advarer at infrastrukturen i så fall må finansieres over skatteseddelen og at det vil bli begrenset tilgang til kommersielt innhold.
Makt- og profittscenariet vil innebære et klart skille mellom gratis og betalt innhold. Tilbydere vil utvikle tjenester med gradert kvalitet. De vil ta seg betalt per overført data og i uoversiktlige abonnementer. Mange tjenester vil kreve tilleggsbetaling. Brukere må betale mer jo mindre de vil avsløre av privat informasjon.
– Den «egalitære web» der myndigheter og brukere får et overtak innebærer nedgang i tilgang til kommersielt innhold, og begrenset adgang til å betale for tilleggstjenester. Det betyr begrenset tilgang til innhold og begrensede muligheter til å tjene penger på nettet. Scenariet åpner for at friheter går tapt til fordel for mer kontroll.
«Betal hvis du vil»-scenariet, der profitt går sammen, kan ifølge Prentice utløses av ineffektive myndigheter.
– Alt mulig innhold vil gjøres tilgjengelig. Kommersielle interesser tilsier forsøk på selvregulering, men dersom disse svikter, vil det være fritt fram for kriminell virksomhet. Da vil myndigheter tvinges til å gripe inn. Dette scenariet er ustabilt.
Prentice understreker til slutt at det ikke finnes noe enkelt svar på nettets framtid. Nettet i hvert land er forskjellig, og mens scenariene er i svart-hvitt, er virkeligheten full av nyanser.
– Scenarier er ikke spådommer, men hjelpemidler til å utforske komplekse systemer. Gartner kommer til å arbeide videre med dette.
