– Nerder og kapital. Det er det du trenger, sier Brian Weisberg over et smørbrød på kafeen til gründerkollektivet Mesh i Oslo. Han lister opp de to hovedingrediensene som skal til for å ha et godt miljø for oppstartsselskaper, men konstaterer at det skorter på kapitalen.
Faktisk er kapitalen nær forsvunnet fra såkornsinvesteringer.
I første halvår ble det investert fattige tre – 3 – millioner kroner fra såkalte såkornsfond til norske oppstartsselskaper. Samme periode året før var nivået på 14 millioner kroner, viser tall fra Norsk Venturekapitalforening. Statistikk på området er imidlertid vanskelig å innhente, men i en kronikk skrevet av foreningens leder, Knut T. Traaseth, fremgår det at antallet nyinvesteringer i norske såkornsbedrifter fra norske såkornfond gikk fra 45 i 2008 til null i 2011.
Amerikanske Brian Weisberg startet opp inkubatorselskapet Beta Factory for nettopp å satse på selskaper som er helt i oppstartsfasen. Hans selskap bidrar med den første runden av finansiering, og hjelper selskapene med å finne sin forretningsmodell og bidra til at de går til steg to: Å finne finansiering som kan bidra til at selskapene kan ta sine produkter ut i markedet og vokse.
En av bedriftene Beta Factory har investert i er forlaget Propell. Selskapet produserer interaktive barnebøker til nettbrett. Neste år skal de lansere en strømmingstjeneste der foreldre betaler en fast månedssum for å få tilgang til en lang rekke barnebøker forlaget selv har publisert. Tjenesten skal lanseres i seks land og håpet er å revolusjonere barnebokbransjen.
Daglig leder og gründer Per Harald Borgen sier til digi.no at de har slitt siden sommeren med å hente inn kapital. De forventer å ha en investor på plass innen årsskiftet.
– Altså har det tatt et halvår med arbeid. Det at det er så strevsomt å hente inn penger i Norge, fordi få investorer er risikovillige nok til å investere i oppstarter, gjør at gründere er nødt til å bruke mye mer tid og energi på å bekymre seg for å hente inn penger, heller enn å jobbe med produktet sitt. Dette svekker konkurranseevnen til norske oppstarter, sier Borgen til digi.no.
Innovasjon Norge vil også gå inn i selskapet, men det fordrer at selskapet får investeringer fra eksterne investorer.
– Det som virkelig skiller Norge fra Silicon Valley er at der er det en rekke investorer med kompetanse og nettverk som gjør mellom fem og ti investeringer hvert år. I Norge er det nesten ikke tilgjengelig investering før selskapene trenger mellom 20 og 30 millioner kroner. Under dette blir det for lite for de tradisjonelle venture kapital-selskapene, sier Weisberg til digi.no.
Paradoks
Det er også et paradoks i kapitalmarkedet for små oppstartselskaper: Et oppstartsselskap innen teknologisektoren er dramatisk mye mindre kapitalkrevende nå enn tidligere. Dette gjør det også lite attraktivt å plassere penger i slike selskaper. For ti år siden måtte gjerne et selskap gjøre store maskinvareinvesteringer for å drifte sine tjenester. Tilgang til nær ubegrenset datakraft gjennom nettsky-leverandører gjør at selskaper ikke trenger å gjøre store investeringer før de starter opp og tester sine produkter i markedet.
Dette skader hele økosystemet – Da jeg startet opp selskaper på 90-tallet tok det gjerne seks måneder å lage programvaren. I dag kan det ta 20 minutter. Det som før kostet tusenvis av dollar koster i dag ingen ting, sier Weisberg.
Men det gjør også at kildene til kapital ikke er interessert i å investere, siden hver investering blir for liten. Ifølge Weisberg var gjennomsnittsinvesteringene til såkornfondene i 2008 på 14 millioner kroner. Men selskapene som er i en tidlig fase trenger ofte langt mindre enn dette for å teste ut sin eksistensberettigelse.
- Dette skader hele økosystemet rundt oppstartsselskaper, sier Weisberg til digi.no.
Les også:
- [12.12.2012] Fikk penger til vekstfabrikk
- [30.11.2012] – Det er nok penger
