TELEKOM

- Kina kan lese epost på Stortinget

Høyre sterkt bekymret for Huawei.

Under gårsdagens debatt på Stortinget ble det satt et kritisk søkelys på Huawei og Kinas angivelige mulighet til å kontrollere innhold i norske mobilnett.
Under gårsdagens debatt på Stortinget ble det satt et kritisk søkelys på Huawei og Kinas angivelige mulighet til å kontrollere innhold i norske mobilnett. Bilde: MJ/digi.no
30. nov. 2012 - 14:02

Flere land med USA i spissen har valgt å boikotte Huawei eller vurderer å gjøre det. De hevder at den kinesiske telekomgiganten utgjør en trussel og at utstyret de leverer følgelig ikke må brukes til kritisk infrastruktur.

Bekymringene har vekket debatt også i Norge, der selskapet er tungt inne som hoffleverandør av mobilnettene til både Telenor og Netcom.

- De samme kritiske spørsmålene som stilles i mange andre land, ble ikke stilt av den norske regjeringen, sa Anders Werp (H) i sin interpellasjon på Stortinget i går.

Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt tillit til at operatørene selv har foretatt nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser. Telenor har på sin side erkjent at Huawei er en risiko de tar. Høyre mener at dette ikke er tilstrekkelig og at regjeringen har forsømt sitt ansvar.

- Kina kan lese eposten

Retorikken ble skrudd opp flere hakk da Werps partikollega påsto at Kina har full tilgang til å lese norske innbyggeres epost.

Ingjerd Schou fra Høyre hevder at Kina kan lese eposten hennes, men er usikker på om de faktisk gjør det.
Ingjerd Schou fra Høyre hevder at Kina kan lese eposten hennes, men er usikker på om de faktisk gjør det.

- I dette eksemplet er det en tett kobling mellom Huawei og kinesiske myndigheter, og i min praktiske hverdag kan det altså bety at kinesiske myndigheter kan kikke i min e-post. De kan gjøre det. Jeg vet ikke om de gjør det, men de kan gjøre det; de kan kikke i min e-post både hjemme og på Stortinget. Kina kan kikke oss i kortene, sa Ingjerd Schou (H).

Høyre-representanten, som for øvrig var saksordfører i behandlingen om DLD-innføring og tilhenger av datalagringsdirektivet, utfordret i går regjeringen om hvilke krav de har stilt til sikkerheten.

- Jeg forventer også at regjeringen gjør en sikkerhetsvurdering, og ikke overlater til Telenor å håndtere dette. Andre land gjør nettopp slike vurderinger på egen kjøl, sa hun.

- Jeg mener at den generelle problemstillingen vi må adressere, er hvilke mekanismer vi må ha for å sikre at leverandører til kritisk infrastruktur og de komponenter de leverer, uansett er til å stole på, sa justisminister Grete Faremo. <i>Bilde: Marius Jørgenrud</i>
- Jeg mener at den generelle problemstillingen vi må adressere, er hvilke mekanismer vi må ha for å sikre at leverandører til kritisk infrastruktur og de komponenter de leverer, uansett er til å stole på, sa justisminister Grete Faremo. Bilde: Marius Jørgenrud

Utdatert lovverk

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) konkluderte for et par år siden med at det foreligger en risiko for spionasje i norske mobilnett. Problemet er at gjeldende regelverk ikke inneholder mekanismer som er anvendelige for å redusere slik trussel. Følgelig ble det i gårsdagens debatt pekt på at sikkerhetsloven fra 2001 er utdatert.

Loven hvis formål er å motvirke spionasje er under gjennomgang, blant annet for å se hvordan myndighetene kan sikre kritisk infrastruktur. Dette arbeidet lovet justisminister Grete Faremo (Ap) å følge tett fremover.

- Spørsmålet om hvorvidt en bestemt leverandør kan representere en risiko overfor en bestemt sektor eller bransje, må vurderes, sa statsråden, som også takket interpellanten for å ha tatt opp saken og utløst en svært viktig debatt.

Avviser påstandene

Kinesiske utstyrsgiganter som Huawei og ZTE har konsekvent benektet enhver befatning med spionasje og avviser at produktene de leverer utgjør noen sikkerhetsrisiko.

Selskapene har også pekt på at det ville være økonomisk selvmord for dem å medvirke til spionasje, siden det automatisk ville føre til bortfall av alle internasjonale markeder.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.