På ITUs pågående toppmøte World Conference on International Telecommunications (WCIT-12) i Dubai har seks land – Russland, De forente arabiske emirater, Kina, Saudi Arabia, Algerie og Sudan – gått sammen om et forslag med grunnleggende endringer i den internasjonale forvaltningen av Internett. I dokumentet er også Egypt nevnt som forslagsstiller: Det kan se ut at landet har trukket seg.
Forslaget er ikke tilgjengelig gjennom konferansens nettsider WCIT-12: Documents men fra et nettsted opprettet nettopp for å lekke konferansedokumenter som ellers ikke hadde vært tilgjengelig for alle, WCITleaks.org. Se under «Temporary Documents»: Proposals for the Work of the Conference.
Forslaget endrer utkastet til traktat – International Telecommunication Regulations – som er fremmet av ITU på vesentlige punkter.
Det mest iøynefallende er at artikkel 3, «International Network», er utvidet med flere underartikler, for blant annet Internett, adressering i internasjonale nettverk og konfidensialitet og sikkerhet i internasjonal telekommunikasjon.
Den felles tråden i endringene er å gi nasjonalstater større makt. Formuleringene er egnet til å presse fram en avvikling av Icann, men nevner ikke spesifikt hvem skal ha det internasjonale ansvaret for å koordinere «tall, benevning, adressering og identifiseringsressurser».
Den første paragrafen under det foreslåtte «Artikkel 3A Internett» har en formulering hentet fra en rapport fra ITUs arbeidsgruppe om forvaltning av internett, fra juni 2005. De øvrige nye artiklene har avvikende formuleringer i forhold til denne rapporten.
Paragrafen (3A.1) sier at Internett skal forvaltes i et samarbeid mellom stater, privat sektor og «det sivile samfunn» gjennom delte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer og programmer som former utviklingen og bruken av Internett. Dette er ikke synderlig forskjellig fra det som faktisk skjer i dag.
Fra 3A.2 og utover kommer det nye: «Medlemsstater [av ITU] skal ha like retter til å forvalte Internett, inkludert fordeling, tildeling og tilbakekall av Internett-ressurser innen tall, navngivning, adressering og identifisering…». Dette er et direkte spark mot USA som formelt sett i dag har flere retter enn andre, og til Icann, som ikke styres av noen nasjonalstat. Man ønsker tydelig å avvikle dagens forvaltning, men «detaljer» av typen hvem som skal stå for den internasjonale koordineringen ønsker man, antakelig av taktiske årsaker, ikke å nevne.
Paragraf 3A.3 inneholder formuleringer som tar sikte på å gi medlemsstatene større rettigheter til å regulere den internasjonale trafikken gjennom deres nettverk. Det er ingen forsøk på å skjule at man ønsker større frihet til å håndheve nasjonale sensurbestemmelser.
Artikkel 3B har mer om nasjonal kontroll av adressering og navn.
Artikkel 3C om konfidensialitet og sikkerhet innen telekommunikasjon har formuleringer for å fremme samarbeid mot ulike typer kyberkriminalitet, for å håndheve personvernet, for å bekjempe uønsket e-post og så videre. Her er det vanskelig å se hvilken innvirkning formuleringene vil få for praksisen mange stater i dag har med kyberangrep og kyberspionasje.
Forslaget til Russland, Kina og flere arabiske land må sees opp mot ITUs uttalte hensikt om å utnytte Internett og telekommunikasjon til edle formål og deres åpne og kritikk mot Syria og andre land som sperrer nettet. Det er ingenting som tyder på at organisasjonen ser sitt virke tjent med vesentlige endringer i måten Internett forvaltes.
