Nylig sa hun opp direktørstillingen i Accenture for å starte for seg selv. Men nå er den planen lagt på is.
Det er nemlig ikke hver dag det hun kaller «indrefilet-jobben» innen digitalisering av offentlig sektor kommer rekende på en fjøl.
Kirsti Kierulf er ansatt som leder for et av Norges viktigste IT-initiativ de neste årene: KommIT, et fellesråd etablert av KS som skal sørge for en etterlengtet koordinering av IT-satsing i kommunesektoren.
- Dette er et fulltidsengasjement i hvert fall ut 2015 og en fantastisk mulighet. Jeg ble spurt om å søke. Det er alltid hyggelig, sier den ferske KommIT-sjefen til digi.no. Kierulf hadde sin første arbeidsdag i ny jobb i går.
Mye ugjort
Det er en kjensgjerning at norske kommuner og fylkeskommuner har mye ugjort når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Det er også på kommunalt nivå besparelsene, og ikke minst tjenestetilbudet til ansatte og innbyggere har aller mest å hente.
Regjeringens digitale satsing på statlig nivå er ambisiøs, men må samordnes med Kommune-Norge hvis det skal bli virkelig vei i vellingen.
Det handler om demokrati
Kierulf forklarer at KommIT så langt har fått tre bestillinger fra KS. Første punkt er at de skal samordne arkitekturer og standarder for kommunene.
Punkt to er å lage ferdig komponenter som SvarUt, en meldingstjeneste med integrasjon til kommunenes fag- og arkivsystemer. Sist, men ikke minst skal kompetansen utvikles. Både bestillerkompetanse og kompetanse for å digitaliserer kommunene.
- Det høres kanskje litt hårete ut, men dette handler om å ivareta demokratiet. Hvis ikke det offentlige blir bedre til flytte hendene fra papirer til mennesker, så kommer velgerne til å slutte å tro på demokratiet. Jeg betaler gjerne skatt hvis jeg vet at jeg får gode offentlige tjenester tilbake.
Med mer enn 25 års erfaring fra IT-bransjen, med en lang rekke toppjobber og verv i bagasjen, sist som direktør hos IT-konsulentgiganten Accenture, snakker hun naturligvis om digitale tjenester.
Mandag var første dag på jobb og Kierulf hadde ikke rukket å endre beskjeden i egen talepostkasse da digi.no ringte for intervju.
- Det har vært en kjempemorsom første dag på jobben. Det er varmt og velkomment. Jeg har også fått en enorm respons og gratulasjoner fra hele nettverket mitt. Veldig mange er positive og tror på meg, så da handler det om å levere.
Norges største IT-avdeling
KommIT-sjefen skal bygge opp et lite sekretariat på fem-seks personer. Dette skal ikke bli noen «mastodont» i midten. Mye av jobben skal derimot gjøres av kommunene eller ressurser fra kommunesektoren i prosjekter.
- I utgangspunktet har vi fått tilgang til Norges største IT-avdeling gjennom alle kommunene og fylkeskommunene i Norge.
- Først skal jeg bruke litt tid på å skaffe meg en oversikt, gjøre en analyse og snakke med mange. Så skal vi bemanne opp en organisasjon med en del engasjerte mennesker. For så å veldig raskt se på det som finnes av eksisterende løsninger og vurdere om de har potensial for gjenbruk.
Kommune-Norge trenger fellesløftet dette skal gi. Samtidig skal de ta vare på selvråderetten til de landets 430 kommuner.
- Det er ikke hensiktsmessig at hver eneste kommune gjør det samme, men vi skal ikke ta vekk innovasjonskraften i selvråderett. Det må ikke bli sånn at alle norske kommuner må kjøre samme system, sier Kierulf.
IT-eksport
Videre fastslår hun at de definitivt skal ha et godt samarbeid med hele leverandørindustrien i Norge, og ser for seg at dette kan skape helt nye muligheten for IT-næringen.
- Det handler om å skape en mulighet for norsk programvareindustri til å lage gode løsninger som også har et eksportpotensial.
Lite samordnet stat
Mandag ble også styringsdokumentet til KommIT (pdf) offentliggjort. Der heter det at kommunene skal «stå styrket sammen» mot en «lite samordnet stat». Det kan leses som en kritikk mot hva fornyingsdepartementet (FAD) får til som koordineringsorgan?
- Jeg tror primært vi har en utfordring med den statlige organiseringen. Hver enkelt departement og etat er for lite samordnet. Så er det en utfordring med hvilket mandat og myndighet FAD har til å få til samordning på tvers. Teksten i dokumentet er kanskje litt negativ, men vi har en felles utfordring, mener Kierulf.
Altinn - min baby
Med seks års fartids som innovasjonsdirektør i IT-konsulentkjempen Accenture, har Kierulf vært svært involvert i arbeidet med Altinn, som hun også kaller «min baby».
- Det at Altinn ikke har fått lov til å levere løsninger til kommunene har vært en trist beslutning, som har bakgrunn i at det har ligget organisert under Nærings- og handelsdepartementet. Men fra 2013 løsner det. Da får vi lov, sier Kirsti Kierulf.
Halvårsmerke
KS (kommunesektorens organisasjon) vedtok å etablere KommIT i mai. Allerede høsten 2012 skulle de raskt skape gevinst. Hva har de fått til etter et drøyt halvår?
Felleskomponenten «SvarUT» for å sende digitale svar fra kommunenes fagsystemer er et godt eksempel hun trekker fram. Bergen kommune har gått «live» og det er 4-5 kommuner og en fylkeskommune på pilot.
- Det er også god framdrift innen geo-data og kartdata. Det er også gjort mye bra rundt strategidokumentene som kommunene kan ta i bruk for å lage sine egne digitale strategier. Men ting tar tid, sier Kierulf.
«Kule tjenester»
Kan du gi eksempler på hva KommIT vil bety for den enkelte kommune og innbyggerne?
- Det å få digitale svar i en personlig foretrukket postkasse tror jeg er viktig, både for innbyggerne og kommunene. Det viktigste er kanskje at det blir billigere for kommunene.
Kierulf sier hun er imponert over tjenestetilbudet Sverige og Danmark har fått til, men hevder selv at Norge ligger foran nabolandene våre når det gjelder arkitektur og fellesløsninger.
- Vi skal jobbe mye med å komme opp med kule ting, men det skal være basert på en god arkitektur i bunnen.
- Det snakkes mye om felleskomponenter og deling. I hvilken grad ser du for deg at fri programvare får en rolle i det KommIT skal lage. Som tidligere Accenture-direktør er du kanskje ikke så opptatt av friprog?
- Jeg tror kombinasjonen av felleskomponenter og standardprogrammer blir viktig. Det går ikke fort nok hvis alt skal skreddersys og bygges på nytt.
- Men din bakgrunn, ligger det noen habilitetsutfordringer ved tildeling av kontrakter gjennom KommIT?
- Det har jeg ikke tenkt på. Men i den grad det gjør det må jeg bare erklære meg inhabil. Jeg klarer ikke helt å se at det blir aktuelt, men i så fall må jeg være profesjonell.
Håper på EU-penger
Finansieringen av KommIT er lagt opp som et spleiselag. Fra 2013 skal Kommune-Norge spytte inn 10 mllioner kroner mens kommunaldepartementet gir ytterligere 10 millioner kroner.
- Vi kommer til å få penger for prosjekter etter hvert som de dukker opp. Det kan både være lokalt og statlig, men også EU-penger tenker jeg. KS har kontorer i Brussel, så det blir spennende å se.
Ifølge Kierulf finnes det mer enn nok penger til å digitalisere Norge, men det avhenger av gode prosjekter som gir varige løsninger.
- Leverandørindustrien forventer jeg også skal være med på spleiselaget, fordi de ser at løsningene er spennende også for dem.
Framtidsvisjonen
La oss spole fram tre år til slutten av 2015. Det er så lang tid KommIT foreløpig har fått. Hva har dere fått til da?
- Da tror jeg vi har fått til vesentlig rundt den digitale inn- og utsendelser mellom innbyggere og offentlig sektor. Å sende papirer vil da forekomme veldig sjeldent.
Videre vil det ha skjedd mye rundt tilgang på «mine data», pasientdata, som gjør at helsetjenester fungerer bedre på kommunalt og statlig nivå. Dette tror Kierulf vil gi en reduksjon i antallet feilbehandlinger.
- Så tror jeg vi vil ha kommet veldig langt med velferdsteknologi, som primært gjør at eldre kan bo lenger hjemme fordi de føler at kommunen har løsninger som ivaretar dem.
Her er poenget at omsorgsarbeidere i dag bruker mye tid på informasjonsinnhenting. En oppgave de ifølge Kierulf ikke trenger å gjøre, fordi den kan erstattes av teknologi.
Big Data-drømmen
Videre mener Kierulf at de innen 2015 vil ha begynt å skrape innom Big Data-drømmen. Hun forestiller seg at offentlig sektor på sikt vil kunne styre budsjettene sine ved hjelp av sanntids informasjon generert av store mengder data, ikke historiske data som nå.
- Så håper jeg at vi har klart å lage noen eksporthistorier med løsninger vi har implementert i Norge. Det kan gi norske programvareaktører en fot innenfor langt større markeder. Det handler ikke bare om penger, det kan også være en ny måte å tenke bistand på.
- Gi bort programvare, selvfølgelig som en tjeneste fra nettskyen. Det er litt av den store innovasjonstanken. Det handler ikke bare om Norge, men om hele verden, avslutter KommIT-sjef Kirsti Kierulf.
ANDRE OM KIERULF:
- Arbeidet hun skal gjøre i KommIT blir veldig viktig. Hun har også sagt at gjenbruk og deling kommer til å bli viktig. For oss er det godt å høre. Vi ser fram til et tett og godt samarbeid, sier direktør Morten Amundsen i Friprogsenteret til digi.no.
Også bransjeorganisasjonen IKT-Norge har store forventninger til KommIT, og sier de er glade for at Kierulf med sin lange kombinasjonskompetanse og erfaring har fått oppgaven.
- Kirsti kan gjøre kommunesektoren synlig og vil være en av de viktigste aktørene i digitaliseringsarbeidet fremover. KommIT må være en tydelig stemme og gjøre krav på bruk av felles løsninger for offentlig sektor. I IKT-Norges kommunekartlegging for 2012 sier 8 av 10 kommuner at de vil styres i digitaliseringsarbeidet og la den lokale selvråderetten vike for bedre innbyggertjenester og mer klingende mynt i kommunekassa. IKT-Norge ønsker Kirsti lykke til i denne viktige jobben, og vi er sikre på at hun kan heve røsten høyt nok så kommunene blir hørt! IKT-næringen vil være en viktig samarbeidspartner for kommunenes digitaliseringsarbeid, og vi håper derfor vi samarbeide om dette viktige framtidsprosjektet, sier direktør samfunnskontakt Heidi Austlid.
Les også:
- [18.01.2013] – Kan kutte milliarder
- [28.09.2012] – Vi er på ballen
- [27.09.2012] – Vil bli IT-styrt av staten
- [05.09.2012] Leder forlater Accenture
- [08.06.2012] Følte seg overkjørt av staten
- [11.04.2012] Alt skal bli digitalt
- [17.10.2006] Kirsti Kierulf blir direktør for Accenture-lab
