DEBATT: Halvor Walla skriver i en kommentar på digi.no tidligere denne uka at jeg er på krigsstien etter min kronikk “myter og FUD om fri programvare” i Computerworld 41/2012. Walla er ansatt i et selskap som lever av å selge lukket programvare. Det er derfor ikke overraskende at akkurat han er ute med kraftige svingslag mot fri programvare.
Kronikken som får Walla til å bruker ordet krigssti tar utgangspunkt i uttalelser fra to IT-ledere som fremmer påstander om at de ikke bruker særlig mye fri programvare. De begrunner dette med at de skal levere effektiv, trygt og sikkert. Samtidig har de krav til standarder og tilgjengelig kompetanse. Punkter de mener er argumenter for ikke å bruke fri programvare. (Mer nøyaktige sitater finnes i min opprinnelige kronikk).
Når jeg skriver om dette så er det fordi det er vår jobb i Friprogsenteret å imøtegå slike uriktige påstander for å løfte kompetanse om programvare i Norge, og jeg ser faktisk ikke at Halvor Walla på noe sted i sitt tilsvar sier seg enig i de to IT-ledernes argumenter.
Det er samtidig viktig for oss i Friprogsenteret å være tydelig på at vi på ingen måte mener at man alltid skal bruke fri programvare. Når Walla da skriver: «Det blir et feilspor dersom diskusjonen alltid skal omhandle fri- eller lisensbasert programvare.» så blir jeg plutselig litt i tvil om han har lest hele teksten. Det er for meg nærmest utrolig at Walla ikke får med seg at jeg skriver:«Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform». For oss handler det altså ikke om enten eller, men alltid gjøre grundige vurderinger før anskaffelser.
Jeg bruker i den opprinnelige kronikken noen eksempler fra norsk offentlig og privat sektor for å vise at det faktisk finnes mye kompetanse på fri programvare. Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet og Meteorologisk Institutt var blant eksemplene, men jeg kunne like godt ha brukt mindre kommuner som Hadsel og Kongsberg for å illustrere at de også klarer å finne kompetanse på fri programvare.
Som eksempel på at man på en effektiv måte kan lage store, sikre og trygge løsninger brukte jeg selskaper som Facebook og Google. Walla viser seg som totalt historieløs når ha avfeier dette med at «ikke alle har Facebooks eller Googles ressurser til å håndtere løsningene selv». Her glemmer vår mann fra Software Innovation at både Facebook og Google har brukt fri programvare helt fra starten, på et tidspunkt da de var småbedrifter med en håndfull ansatte. Det er heller ingen som prøver å påstå at norske selskaper eller kommuner skal sammenligne seg med dagens Google eller Facebook. Det er også derfor jeg brukte norske eksempler i min argumentasjon rundt spørsmålet om kompetanse, noe Walla nærmest selvfølgelig valgte å overse.
Etter en liten pause kommer så Walla ut fra sitt hjørne svingende med en merkelig anklage om at «jeg prøver å etablere en sammenheng mellom fri programvare og støtte for åpne standarder.» Igjen lurer jeg på hvilken tekst Walla egentlig har lest for hvis det er min kronikk han fortsatt henviser til så skrev jeg:
«Dette er ganske enkelt fordi det gjerne er et av argumentene som brukes for fri programvare og ikke mot. Det finnes i dag ingen studier, som vi i Friprogsenteret kjenner til, som dokumenterer at lukkede løsninger følger kravene til standardisering i norsk offentlig sektor bedre enn fri programvare.»
Min påstand er at fri programvare ofte har bra støtte for åpne standarder og at det ikke kan dokumenteres at lukket er bedre på dette området. Jeg har altså aldri fremmet noen påstand om at lukkede løsninger ikke kan følge åpne standarder like bra som fri programvare eller at åpne standarder og fri programvare er det samme. Når Walla på denne måten gang på gang i sin replikk ikke klarer å få med seg hva jeg faktisk skriver, begynner jeg å sette spørsmålstegn med hans motiver.
Til slutt vil jeg korrigere Vallas bruk av begreper. Han skriver blant annet, «..både blant løsninger basert på fri programvare og blant standardløsninger som er lisensierte.» Når Walla her bruker ordet «lisensierte» som en motsetning til fri programvare er dette objektivt feil. Fri programvare har lisens akkurat på samme måte som lukket programvare. De mest brukte lisensene er GPL og BSD.
Når det gjelder hans bruk av begrepet «standard programvare» så er jeg ikke like sikker på hva han egentlig mener, men det kan virke som om det er en henvisning markedsstandard. Dette vil i så fall kunne bidra til missforeståelser fordi man kan for eksempel si at Linux er standard lisensert programvare for finans, børssektoren og mange andre store markeder, og sist jeg sjekket var Linux fri programvare.
Walla skrev forøvrig i en replikk på digi.no sommeren 2012: «Jeg kan berolige Friprogsenteret med at min kunnskap om markedet for åpen kildekode er godt oppdatert selv om vår primære modell er lisensiert standard programvare.» Jeg tar med dette som et eksempel for å vise at en så totalt feil bruk av begrepet «lisensiert standard programvare» kan være noe uheldig, spesielt når man i samme setning prøver å overbevise om at man har kompetanse innenfor fagfeltet.
Les også:
- [17.12.2012] – Sterke saker fra Walla
- [14.12.2012] Et religionsspørsmål
- [12.12.2012] Myter om standard programvare
- [05.06.2012] – Klare fordeler med lisensmodellen
