Det er uoversiktlige forhandlinger på ITUs tolv dager lange toppmøte World Conference on International Telecommunications (WCIT-12) i Dubai, der målet er å forhandle fram og underskrive en ny internasjonal teletraktat (International Telecommunications Regulations, kalt ITRs), for å erstatte dagens tekst fra 1988.
Sluttdokukmentet er nå klart, men mange land nekter å skrive under på den nye traktaten, blant dem USA og Norge.
Tidligere denne uken var toppmøtet preget av kaos. Russland og Kina, sammen med arabiske og afrikanske land, har arbeidet for å utvide den foreslåtte traktatteksten med formuleringer av typen «alle stater skal ha like rettigheter i forhold til forvaltningen av Internett». USA og vestlige land flest tolker dette som et forsøk på å angripe USAs privilegerte stilling: Formelt sett har de herredømme over Icann, som i praksis opererer uavhengig av statlig innblanding.
Russland har trukket sin støtte til dette forslaget. I går kveld sirkulerte ITU et endelig traktatutkast der formuleringene er fjernet.
For de som leste vår artikkel Vil gi stater mer makt over nettet: Alle tilleggsartiklene til artikkel 3, det vil si 3A, 3B og 3C, var fjernet i forhold til forslag fra Russland, Kina og et antall arabiske land.
Under plenumsforhandlingene i går kveld, ifølge Commsday.com, en australsk nettjeneste med to journalister til stede i Dubai, fremmet en «blokk av afrikanske land» et krav om at disse formuleringene måtte inn i traktaten igjen.
Så skjedde noe uhørt, i en organisasjon der praksis er å ikke stemme over noe men arbeide seg fram til formuleringer som alle kan godta: Iran reiste seg og forlangte en avstemning.
Den afrikanske blokken vant avstemningen med 77 stemmer mot 33 og 6 avholdende. Med 150 land representert på konferansen betyr det at 34 ikke var til stede under avstemningen. 77 uttrykker likevel et hårfint flertall.
USA meldte straks at landet vil nekte å underskrive den nye traktaten. Det samme gjorde Storbritannia.
Så kom en strøm av erklæringer fra land som vil nekte å underskrive traktaten. Blant disse er Canada, Sverige, Nederland, Tsjekkia, Danmark, Filippinene, Estland, Australia, Japan, Latvia, Norge og Litauen (se Commsday på Twitter, at Norge nekter å skrive under er bekreftet av Norges delegat, tidligere tilsynsdirektør Willy Jensen, til Aftenposten).
Den afrikanske blokken ser ikke ut til å omfatte Kenya, som varslet at de måtte konsultere med sin regjering før de kunne skrive under.
Det er videre klart at vesten står ikke helt alene mot den tredje verden: India har sagt at de ikke kan underskrive traktaten slik den står nå.
Midt oppe i det hele har ITUs generalsekretær Hamadoun Touré en annen tolkning av det som skjedde enn de vestlige delegasjonene.
Han mener teksten som ble vedtatt med knapt flertall ikke er en del av traktaten, men er en tilleggsresolusjon.
Dokumentene fra toppmøtet er nå publisert: Final Acts of the World Conference on International Telecommunications.
Her er det slik Touré sier: Selve traktatens avsnitt 3 er uendret fra det opprinnelige utkastet, som vesten ikke hadde innvendinger mot. Formuleringene som ble vedtatt under avstemningen i natt er henvist til en egen resolusjon under tittelen «To foster an enabling environment for the greater growth of the Internet» (se side 20 i sluttdokumentet).
I en formell uttalelse fra Touré heter det:
– Jeg gjentar at konferansen tilført traktatteksten avsnitt om forvaltning av Internett. Som et tillegg til traktaten er det en ikke-bindende resolusjon som tar sikte på å fremme Internetts utvikling og vekst. Det er en oppgave ITU har ytt betydningsfulle bidrag til siden starten på Internett-epoken, og som står sentralt i ITUs mandat om å binde verden sammen, en verden der to tredeler av befolkningen fortsatt står uten nettilgang.
Touré peker også på at den nye traktaten heller ikke sier noe om innhold på nett, og at innledningen til traktaten forplikter underskriverne til å fremme menneskerettene.
Det er hittil ikke kommet reaksjoner fra USA på dette.
Hvis USA godtar at å skrive under på traktaten ikke innebærer å godta innholdet i resolusjonen, vil sannsynligvis også Norge og andre land skrive under.
