På et kurslokale på Tøyen sitter syv personer og diskuterer. De siste ukene har de snakket med en rekke IT-topper både i Norge og internasjonalt. Nå skal de samle sammen sine funn og presentere dette for lederne for Norges skattemyndigheter. Temaet nå er nye og mobile betalingsmetoder.
Hvilke konsekvenser vil det ha for skatteregimet? Hva skjer i dette markedet – og hvordan utvikler det seg? Hvordan skal dette møtes?
Dedikert innovasjonsfokus
– Vi har hatt et prosjekt som går over åtte uker, og nå er det første gang hele teamet er samlet, sier Thomas Anglero til digi.no. Amerikaneren leder teamet som ble opprettet etter at Skatteetaten ble omorganisert i 2008.
– Vi er ikke den eneste gruppen i Skatteetaten som jobber på denne måten, men vi er de eneste med et dedikert innovasjonsfokus. Vi skal bygge kunnskap for våre ledere om ny teknologi og arbeidsformer, men vi konkluderer ikke, sier Anglero.
Forskjellige bakgrunner
Gruppen er satt sammen av fagpersoner innen en rekke disipliner.
– Det er hemmeligheten for å lykkes: Ingen av oss i dette teamet har lik bakgrunn. Vi utfyller hverandre helt og fullt, sier Anglero til digi.no.
Selv har han bakgrunn fra telecom-industrien, blant annet Telenor og Ericsson, men har også vært gründer. Han foreleser om innovasjon på BI og er opprinnelig amerikaner. I teamet finner vi en økonom med doktorgrad i bedriftssamarbeid. Det er en ingeniør, idrettssosiolog, en informatiker, en samfunnsviter og en jurist.
Fra struktur til «big data»
Tilbake til problemet som i disse dager diskuteres. Det er nemlig en grunn til at Skattemyndighetene er svært opptatt av hva som skjer i den nye nettbaserte økonomien. I dag får nær sagt alle skatteytere sin selvangivelse ferdig fylt ut. All informasjonen Skattemyndighetene får inn om deg kommer fra banker og andre de har informasjonsavtaler med.
Dette er informasjon som finnes i strukturert form og dette er møysommelig bygget opp gjennom flere år. Men hva med betalingsstrømmer via tjenester som for eksempel PayPal eller andre tjenester? Hvordan skaffer skattemyndighetene seg oversikt over dette feltet – som utvikles i en rivende fart? Hva skjer når pengene går fra å være strukturert informasjon via institusjoner til å bli en informasjonssuppe av «Big Data».
Oppsøkende virksomhet
For å få hodet rundt dette temaet har innovasjonsteamet startet bredt.
De har snakket med en rekke aktører i næringslivet, og en del høyt profilerte aktører innen teknologisektoren både i Norge og internasjonalt. Hvem spesifikt vil de ikke si, med tanke på hvem de har snakket med. De må, i likhet med oss i pressen, holde sine kilder sikre.
De tråler nettet for å finne informasjon om nye selskaper, som kommer med innovative metoder og de prøver å forstå mekanismene som driver utviklingen. Med andre ord: Ingen enkel oppgave.
Når digi.no møter teamet rett før jul er de klare på at de ikke har konkludert hva angår betalingsmetoder og hvilke råd de skal gi i sin leveranse til ledelsen i skatteetaten.
Store implikasjoner
Men dette har større implikasjoner enn bare hvordan informasjonen skal hentes inn. Nettet har gjort at vi kan kjøpe varer og tjenester på helt nye måter enn før. Kjøper du en iPad via Apples nettbutikk sendes den fra Kina og hjem til døren din i løpet av svært kort tid.
De store multinasjonale selskapene har utviklet logistikksystemer som er hypereffektive – men de er også en utfordring for skatteinntektene til land som Norge. Mer komplisert er det når varen ikke lengre er en vare, men en tjeneste, som selges fra helt andre jurisdiksjoner enn vi er vant med. Les for eksempel hvordan Google har organisert seg for å minimere skattebyrden når de for eksempel selger annonser til europeiske småbedrifter.
Hva gjør det med oss?
Men det er en tredje implikasjon. Når nordmenn via nettet ser prisnivået på varer og tjenester, for eksempel i USA, gjenspeiler det skattenivået som her er høyere – der lavere.
Svært mange har sikret seg en amerikansk pseudo-tilværelse for å skaffe seg amerikansk Netflix-eller iTuneskonto. Nasjonalgrenser og skatteregimer er et klikk unna. Hva gjør det med villigheten til oss nordmenn til å betale skatter og avgifter når vi vil ha tjenester til amerikansk pris – men norske sykehjemsplasser?
– Den teknologiske revolusjonen har, og vil, endre hvordan vi er som samfunn. Det vil endre det norske, men vi vet ikke hvordan. Vi vet bare at de «disruptive» endringene som skjer vil få konsekvenser, sier Anglero.
Hvilke konsekvenser dette får for inntektssiden til AS Norge, ja det er litt av oppgaven til innovasjonsteamet å svare på.
Skal ikke fakke skattesnytere
– Det er et «moving target». Det forandres hele tiden, istemmer Nils Arve Sande, som er ingeniør av utdannelse men som nå jobber i innovasjonsavdelingen.
Et eksempel på det er at mange som kjøper en digital tjeneste, for eksempel en fil med musikk fra en utenlandsk aktør, ikke vet om de har betalt de avgifter som de skulle.
– Dette handler ikke om å løpe etter skattesnytere. Vårt arbeid handler om å forstå de nye spillereglene denne nye økonomien skaper, sier Oddgeir Hvidsten til digi.no.
– Tilgjengelig for alle
Tilbake til arbeidet innovasjonsteamet skal levere, og som de har brukt de siste to månedene på å jobbe med. Dette blir ikke et hemmelig dokument for øynene til Skatteetatens ledelse.
– Så vi kan publisere det, spør digi.no.
– Ja, det kan dere. Når vi har vært å snakket med folk så er interessen for arbeidet vårt, og hva det munner ut i, stor. Det er viktig for oss å gi noe tilbake også, sier Hvidsten til digi.no.
Anglero skyter inn: – Husk. Vi jobber for dere!
Det digi.no fikk ta del i på møtet, understrekte teamet, var ikke vits å referere fra. For konklusjonene endres hele tiden, helt til deadline. Vi lover imidlertid å komme tilbake med fruktene av arbeidet til innovasjonsteamet – når det foreligger.
Les også:
- [25.06.2013] Kvitter seg med innovasjonsteamet
- [11.12.2012] Slik slipper Google skatt
