Det regjeringsoppnevnte Digit-utvalget, som mandag leverte NOUen «Hindre for digital verdiskapning» foreslår å gjøre store endringer i hvordan immaterielle rettigheter forvaltes.
– Digital næringsutvikling vil oftest være basert på produkter eller tjenester som er et resultat av en menneskelig skapende innsats. Produktene eller tjenestene vil ofte være innenfor det litterære eller kunstneriske område, vitenskap eller teknikk, industriell formgivning eller design, varemerker eller andre forretningskjennetegn, skriver utvalget i rapporten og slår dermed fast: Immaterielle rettigheter er helt grunnleggende spørsmål når digitaliseringens påvirkning skal debatteres.
Regelverket rundt immaterielle rettigheter er i dag svært komplekst og komplisert, og de reiser spørsmål i utvalget om dagens regelverk i seg selv er et markedshinder. Blant annet peker utvalget på reglene for opphavsrett. I dag er vernetiden for et åndsverk på 70 år etter opphaverens dødsår. Men det har ikke vært slik alltid. Den første kjente opphavsloven (Statute of Anne, red anm.) spesifiserte en vernetid på 14 år, med mulighet for ytterligere 14 år dersom opphavspersonen fortsatt levde.
– Dette representerte en balansering mellom opphaverens rettigheter og samfunnets ønske om tilgang til innhold. Siden den gang har opphavsretten stadig blitt utvidet. Det er særlig press fra underholdningsindustrien og bransjeorganisasjoner som har ledet til disse utvidelsene, skriver utvalget i rapporten.
Når det gjelder opphavsretten skriver utvalget at det etter deres mening er «i sin nåværende forfatning både oppfattes og tildels er til hinder for innovasjon og nye tjenester.»
– Det betyr ikke nødvendigvis at det er enerettene i seg selv og deres utforming som utgjør hindringene, men heller forvaltningen av rettighetene. Samtidig er det utvalgets oppfatning at det rettslige rammeverket tjenestetilbydere møtes med for å skaffe seg tilgang til innhold, fremstår som både utdatert og dårlig balansert, skriver utvalget videre.
En klar anbefaling er at det legges bedre til rette for utvikling gjennom å forenkle klareringsprosesser for digitalt innhold. Men her er det en stor utfordring for et lite land som Norge.
Les hele NOUen fra utvalget her.
– Digitale markeder er ikke nasjonale. Dermed må lisensiering for internasjonal, multiterritoriell formidling gjøres enklere. Slike prosesser må tilsvarende også gjelde for alle aktører og alle typer innhold som det etter gjeldende lovgivning må lisensieres fra, skriver utvalget.
Det var Rigmor Aasrud som tok imot rapporten på en pressekonferanse i Oslo mandag. Hun la ikke skjul på at spørsmål rundt opphavsrett og immaterielle rettigheter var vanskelige spørsmål, ettersom de nettopp krever overnasjonale politiske grep.
Aasrud varslet samtidig at de skulle behandle rapporten og sende den ut på høring.
Digi.no kommer tilbake med en fyldig kommentar om rapporten tirsdag.
Les også:
- [04.02.2013] Frykter privat overvåking
- [09.01.2013] – Vi er på rett vei
- [08.01.2013] Fiks ferdige kamprop
- [07.01.2013] Vil ha digitaliseringsgeneral
