KOMMENTAR: Jeg regner med at det skåles og jubles blant de som knapt kan stave internett, men de har lite å feire. Lovforslagene som ble presentert av kulturminister Hadia Tajik vil ikke hjelpe mot piratene. Det eneste de oppnår er å ødelegge internett.
La oss ta en kjapp titt på de tre forslagene hun beskriver i sin kronikk på NRK Ytring:
1. «For det første foreslår vi at rettighetshavere gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser.»
Dette innebærer at slusene åpnes for at private aktører kan loggføre svært sensitive opplysninger om personer de mistenker for å ha brutt opphavsretten. Slike registre er en trussel mot alle som bruker internett, og når man leser forslaget skulle man nesten tro at Kulturdepartementet ikke har hørt om noe som heter personvern.
2. «For det andre foreslår vi egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.»
Hva skal vi egentlig med et politi når vi like gjerne kan sette politiarbeidet ut til private aktører?
Dette er intet mindre enn privatisert politi på internett. Forslaget åpner for at private aktører kan kreve svært sensitive personopplysninger utlevert på basis av anklager om piratkopiering. Dette kan veldig lett misbrukes til å finne frem til f. eks plagsomme varslere som har lekket til pressen, eller det kan misbrukes til å spore opp kritikere som av forskjellige grunner trenger å være anonyme på nettet.
3. «For det tredje foreslår vi at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i grove tilfeller.»
De av oss som kaller en spade for en spade, vet at dette er sensur. Åpner man for dette tiltaket mot piratkopiering som vi ikke liker, så kan det i neste omgang brukes mot nettsteder med meninger vi ikke liker.
Dessverre stopper det heller ikke med det, for i praksis er det også et angrep på Internetts infrastruktur. Å åpne for å sperre nettsteder betyr i praksis at det i første omgang gjøres sperringer basert på navneoppslag om domenestrukturen DNS. Det vil si at man må skrive IP-adressen isteden for domeneadressen for å komme til f.eks. Pirate Bay eller WikiLeaks.
Dette vil selvsagt ikke stoppe verken pirater eller aktivister, men det vil undergrave hele DNS-systemet. Dermed ender vi raskt med forskjellige DNS-servere, og konsekvensene det vil få. Interessant nok er dette ganske likt måten ondsinnet kode i mange tilfeller kaprer brukernes DNS-innstillinger for å lure de inn på feil nettsted.
Forslaget er forøvrig også formulert på en måte som åpner for at man kan gå hardere til verks. Det å «vanskeliggjøre tilgang til nettsteder» kan fort gli over til pakkeinspeksjon på ruterne.
Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men her starter problemene allerede før det. For de gode intensjonene er ikke engang tilstede. For på tross av flere år med utallige diskusjoner og eksempler, har Kulturdepartementet valgt å foreslå tre tiltak som i praksis er følgende:
- 1. Private registre med personsensitive opplysninger
- 2. Privatisert politi på nettet
- 3. Sensur av nettsteder, og sabotasje av DNS
De eneste som ikke rammes av disse forslagene, er piratene. De vet nok om internett til å vite hvordan de omgår disse tiltakene. Det gjør ikke artistene, kunstnerne og resten av heiagjengen. De må lære på den harde måten, når de sammen med resten av oss må lide oss gjennom konsekvensene av denne nye åndsverksloven.
Frem til i dag var Hadia Tajik min kulturminister. For første gang fikk vi en ung minister som (jeg trodde) forsto både verdien av internett, og hvordan det fungerer. Jeg tok feil. Med dagens forslag til ny åndsverkslov har den unge og lovende kulturministeren vår plutselig blitt ministeren som kjemper dinosaurenes sak.
Anders Brenna er styremedlem i Digitalt Personvern og teknologievangelist i Knowit.
