I juni 2011 skrev IT-rådgiver og prosjektleder i Akershus fylkeskommune, Bjørn Venn, et innlegg på digi.no der han gjorde rede for sin opplevelse av den første Chromebook som var tilgjengelig i Norden: En måned med Chrome OS.
Maskinen som Venn prøvde var en pilotmaskin stilt til rådighet fra Google. I dag framstilles den Google-spesifiserte bærbare av ledende leverandører som HP, Samsung og Acer. De selges ikke i Norge, men noen modeller kan bestilles fra Amazon.com.
I januar i år gjorde Venn nettopp det: For en bredere utprøving av de lette og svært rimelige pc-ene i fylkeskommunen bestilte han fire Chromebook, to Samsung og to Acer, og inviterte digi.no til å være med da maskinene skulle pakkes opp.
Vi var fire spesielt interesserte på utpakkingsseansen. Bjørn Venn selv, utvikler Knut Carlsen, friprogevangelist Knut Yrvin og undertegnede teknologiredaktør i digi.no.
De fire maskinene Venn bestilte er Chromebook etter det opprinnelige konseptet: Svært rimelige og lette maskiner – 200 dollar og 11 tommers skjerm – beregnet på dem som kan nøye seg med Google- og andre nettskytjenester og lagre sine filer og data i nettskyen. Siden er det kommet en luksusmodell til 1299 dollar med 13 tommers skjerm der grafikk- og oppløsning er på nivå med Retina-varianten av MacBook.
– I seg selv er ikke maskinene spesielt interessante. Poenget er at de er rimelige og lette, og at de gir tilgang til nettskyen. Hvis jobben din er lagt opp slik at applikasjoner, tjenester og dokumenter ligger i nettskyen, kan du slå på en hvilken som helst Chromebook, logge deg på med din Google-konto, og få opp din personlige arbeidsflate.
Undertegnede gjorde så: Chrome viste alle favorittene på riktig plass, og Google Docs var slik jeg forlot tjenesten forrige gang jeg var innom. Tjenestene er lett tilgjengelige fra egne menyvalg. Det er også ikoner nederst på startskjerm for applikasjoner og de typiske Google-tjenestene.
Bøygen er følgelig hvor mye man egentlig kan få ut av nettskyen.
– Jeg bruker Chromebook på jobb, og jeg opplever at den rommer hele mitt personlige kontor. Det jeg ikke når, er proprietære, Internet Explorer-spesifikk systemer for sak og arkiv, sier Venn.
Knut Carlsen bygger nettsteder for kommune-Norge, basert på Joomla. Han var skeptisk til Chromebook som arbeidsverktøy, inntil han oppdaget nettbaserte verktøy for kodeskriving, kompilering og andre utvikleroppgaver.
– Chromebook egner seg ikke som hoved-pc for meg, sier Carlsen. – Men har jeg tilgang til en Chromebook, vet jeg nå at jeg kan arbeide bortimot normalt, uten å savne vesentlige funksjoner.
Til høsten åpner Akershus fylkeskommune for at elevere i videregående skole kan bruke private pc-er på skolen. Chromebook er billig i innkjøp, enkel i bruk og lett å bære. Hva om elever velger den framfor Windows eller Mac?
– Vi ser for oss problemer knyttet til ulike dokumentformater, når noen bruker Google Docs, mens andre anvender Microsoft Office eller OpenOffice, sier Venn. – Docx og de andre nyere Microsoft-formatene kan være vanskelige å håndtere. I presentasjoner opplever vi at ting går tapt eller vises feil.
Det er imidlertid fortsatt i det blå hvorvidt Chromebook kommer til Norge.
Googles Chromebook-ansvarlige for Norden, Jesper Ritsmer Stormholt, har kontor i Danmark.
– Vi har ikke besluttet når Chromebook skal gjøres tilgjengelig i de nordiske landene, sier Stormholt til digi.no. – Vi forventer et nordisk tastatur på maskinene i løpet av første halvår. Dette er en forventning. Vi kan ikke gi noen garanti på at så vil skje. Jeg kan legge til at der vi beslutter å slippe Chromebook, vil vi sørge for at alle ulike modeller tilbys, alt fra de rimeligste til de dyreste variantene.
Om årsaken til at Chromebook i dag holdes tilbake fra teknologihungrige nordiske markeder, vil ikke Stormholt si annet enn at «ulike kompliserte faktorer» spiller inn og må veies opp mot hverandre.
Stormholt går ikke nærmere inn på dette, men det må være en utfordring at underholdningstjenester med bred appell, som musikkstrømmerne Spotify og Wimp, krever egne applikasjoner. Skal Chrome OS slå an, kan det være nødvendig å gi tilsvarende tilgang til apper der som på Android.
Utvikler- og kontorverktøy kan fungere som webapplikasjoner. Men musikktjenester som Grooveshark – som spiller helt adekvat fra Chromebook – er ingen reell konkurrent til Spotify.
Teknologisk sett burde Google være i stand til å la Android-apper kjøre på Chrome OS. Har app-revolusjonen har tatt dem på senga, eller har de bestemt seg for at Chrome OS utelukkende skal leve i nettskyen?
