Sogeti Norge har en sjelden egenskap innen norsk IT: Halvparten av ledelsen er kvinner. Selskapet er spesialisert innen testing og kvalitetssikring av IT-systemer og har 85 medarbeidere. Av disse er nær halvparten kvinner. Rundt 80 prosent av Sogeti-kvinnene er sivilingeniører eller ingeniører. Globalt har Sogeti 20 000 ansatte fordelt på 15 land.
Ansvarlig for alle tjenester og strategiske prosjekter i Sogeti Norge er Gro Rognstad, med tittel CTO (Chief Technology Officer).
– Jeg valgte IT allerede da jeg gikk på videregående tidlig på 1980-tallet, da det het edb, sier Rognstad til digi.no. – Jeg har erfaring fra både offentlig og privat sektor. Jeg har arbeidet med testing og kvalitetssikring siden jeg kom til Capgemini i 1997. Jeg startet Dataforeningens faggruppe for programvaretesting, og er aktiv der ennå.
Arbeid med test og kvalitetssikring innebærer at man kommer nær mennesker og maskin, sier Rognstad.
– Det gir en enorm tilfredsstillelse å være med å sikre produktkvalitet på samfunnskritiske løsninger. Jeg har vært med på prosjekter innen blant annet offentlig sektor, telekom og finans.
Sogeti er sponsor for Oda-nettverket, en «fysisk og virtuell møteplass for kvinner i norsk IKT-bransje».
– Jeg er aktiv der så snart jeg har tid og anledning. I Sogeti oppfordrer vi alle våre jenter til å være med i Oda.
Det var høy kvinneandel i Sogeti ved oppstarten i 2007. Selskapet satser på å rekruttere en optimal kombinasjon av spesialister, erfarne og nyutdannede, og på å få tak i de beste.
– Vi har klart å bevare en høy kvinneandel. Jeg tror årsaken er at vi dyrker mangfoldet. Vi har folk med forskjellige kvaliteter og kulturbakgrunn. Det bidrar til kreativitet og god stemning på arbeidsplassen. Andelen to- og trespråklige er 20 prosent. Jeg tror kvinner trives med mangfold. I Sogeti erfarer vi dessuten at høy kvinneandel og mangfold er bra for bunnlinjen. Vi har gode økonomiske resultater.
Det som teller for Rognstad er IT som en del av samfunnet.
– Teknologi er å endre samfunnet. Samfunnsendring er et tema kvinner er opptatt av. Vi er ikke så mye inne i boksene, selv om vi gjør det også.
For Rognstad handler 8. mars om kvinners rettigheter i hele verden.
– I Norge er disse rettighetene godt beskyttet, og det jenter gjør i Norge er til inspirasjon for kvinner i andre land. Jeg har vært aktiv i 100 prosent stilling mens jeg har hatt småbarn. I mange land er dette nærmest umulig.
Den internasjonale teleunion ITU har lansert 25. april som «Girls in ICT Day», og tatt initiativ til både en Girls in ICT Portal og kampanjen Tech Needs Girls. EU bruker dagen til blant annet å organisere debatt om hvordan overkomme den stereotype framstillingen av jenter og kvinner i media, behovet for å øke kvinners digitale kompetanse og det økonomisk fordelaktige i å trekke flere kvinner til å arbeide innen IKT.
– Det er viktig å gjøre IKT tiltrekkende for jenter, særlig i Norge der ungdommen begynner å tenke retning veldig tidlig, allerede på ungdomsskolen. Vi må få fram for unge at yrket vårt påvirker det meste og at teknologi handler om å endre samfunnet.
Rognstad mener det er særlig viktig å formidle overfor jenter at IKT er et mangfold av ulike fagområder.
– IKT er ikke bare programmering. Det dreier seg også om emner som infrastruktur, design og brukervennlighet. Det er et stort spenn i yrkesvalget for dem som har en IKT-utdanning. Det er viktig å få fram dette over jenter, som ofte er opptatt av myke sider.
Rognstad forteller at hun selv har kodet – i Cobol – «men fikk aldri kick av det».
– Metodikk og innovasjon, derimot, er kjempespennende. Ellers har jeg også skrudd i skap og byttet harddisker, og jeg likte det.
