Regjeringen gir i dag klarsignal for auksjon på 800 MHz-båndet, de ledige frekvensene som ble frigjort etter slukkingen av analoge tv-sendinger i 2009.
Rammevilkårene for tildeling av den såkalte digitale dividenden (790 - 862 MHz) – også kalt «indrefileten» av teleoperatørene fordi de gir særdeles god dekning, er endelig klare.
Det er bare å glede seg, for straks disse frekvensene tas i bruk vil norske mobilbrukere ganske umiddelbart få mye bedre dekning på 3G og LTE/4G, både i grisgrendte strøk og flere mil utenfor kystlinjen.
_logo.svg.png){kind=logo}
Samferdselsdepartementet har lenge blitt beskyldt for å somle med dette arbeidet, men nå har de altså omsider bestemt seg.
– Dette trenger bredbånds-Norge
Veldig, veldig, veldig bra. Men dette er altså tre år på overtid. Det er ekstremt viktig at det nå går mot auksjon. Dette trenger bredbånds-Norge, sier en ivrig kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Netcom til digi.no.
I betingelsene heter det at naturressursene i 800 MHz-båndet av konkurransemessige hensyn får et frekvenstak på 2x10 MHz.
Dermed blir det (trolig) plass til tre leverandører, eller deltakere i auksjonen om du vil. Blokkene kunne vært gjort større, men det ville ifølge Vederhus ført til «monopol-tilstand på mobilt bredbånd».
– Det er maks tre blokker av 2x10 MHz tilgjengelig i 800 MHz-båndet. Dermed slipper man til tre tilbydere. Et tak på 2x20 ville gitt én part et monopol. Dette betyr at man opprettholder konkurransen samtidig som du oppnår optimal bruk av båndet til dekning. Du trenger ikke mer enn 2x10 for å tilby dekning langt opp på 90 prosent-tallet, sier han,
IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff er minst like glad. Bransjeorganisasjonen har ifølge ham «mast noe jævlig» og «nærmest hengt ut Samferdselsdepartementet» for ekstremt mye somling med auksjonen.
Noen kan bli tapere
– Det lukter at Telenor, Netcom og Tele2/Network Norway vil dele broderlig på disse frekvensene, vil jeg tro. Men her kan det også bli noen tapere. Saken er veldig spesiell, for alle disse tre har allerede bygget ut infrastrukturen sin på spekk, sier Hoff til digi.no.
Det betyr at de allerede har investert stort i utbygging, penger som kan være tapt hvis de ikke sikrer seg frekvenser.
Han ser heller ikke bort ifra at også andre aktører enn de tre nevnte kan tenkes å henge seg på i auksjonen. Både andre norske og internasjonale tilbydere.
Hoff ser for seg at auksjonen til sammen kan bringe inn rundt 1 milliard kroner til statskassen. Men det kunne vært langt mer, slik han ser det.
– Vi synes det er brukt uakseptabelt lang tid. Prisene ville vært langt høyere for to år siden enn de blir i dag. Jeg tror det offentlige taper mange, mange millioner kroner på den sendrektigheten. I Europa ser vi at prisbildet på frekvenser har gått ned.
Lover bredbånd til alle
Regjeringen stiller et dekningskrav på 98 prosent av landets befolkning for å få tilsagn på en frekvensblokk i 800 MHz-båndet. Dette kravet må innfris i løpet av fem år fra tillatelsene er gitt.
Regjeringen skal selv sette av 150 millioner kroner årlig i tilskudd for å bygge ut bredbånd i områder som i dag ikke har et slikt tilbud. Til sammen skal dette gi hundre prosent dekning.
– 100 prosent av landets husstander skal de nærmeste årene få tilgang til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet, sier samferdselsminister Marit Arnstad i en pressemelding.
Telenor fikk ikke viljen sin
Telenor hadde i utgangspunktet ønsket seg større blokker, enten 2x15 eller 2x20 Mhz, men må nå nøye seg med mindre, og dermed potensielt flere konkurrenter.
– Overordnet vil jeg si at Telenor ikke har tenkt til å gi fra seg den dekningsposisjonen vi har i Norge. Dette betyr at vi må investere like mye som planlagt, men vi må bygge mobilnettet vårt på en annen måte, og dette kommer til å ta noe mer tid, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til digi.no.
Dekningskravet på 98 prosent kommer til å koste investeringer i mange milliarder kroner-klassen, påpeker Amundsen, som i likhet med alle andre er fornøyd med at auksjonsbetingelsene endelig er klare.
3 stk a 2x10 eller flere?
Det mest sannsynlige er at vi i Norge ender opp med tre aktører som deler frekvensene i 800 MHz-båndet, men det kan bli flere.
Det er nemlig lagt opp til grunnblokker av 5 MHz. Dette er imidlertid ikke ønskelig blant teleoperatørene. Gjennomgangsmelodien ved samme tildeling i Europa tidligere har vært at tilbyderne ønsker minimum 10 MHz, får digi.no opplyst av fagekspertisen i Samferdselsdepartementet.
Det er Post- og teletilsynet som får i oppdrag å avholde auksjonen. Når dette kan skje er fortsatt uklart, men ambisjonen er at dette skal skje så raskt som mulig, og departementet har gode forhåpninger om at det vil skje i løpet av året.
– Dette er «gresk»
Et punkt i meldingen fra regjeringen er det mange som ikke riktig forstår.
For frekvenstaket på 2x10 MHz er ikke hugget i stein. «Frekvenstaket vurderes gjort gjeldende kun for tilbydere som disponerer en stor andel av frekvensressursene i relevante frekvensbånd for mobilkommunikasjon».
Verken IKT-Norge, Telenor eller Netcom kunne på stående fot se hva denne formuleringen kan bety i praksis.
– Dette var ganske gresk. Hva da med mindre aktører som ikke disponerer så mye frekvenser. Kan de få mer da? undrer Per Morten Hoff i IKT-Norge.
Ja, faktisk. Dette kan bli utfallet, får digi.no bekreftet fra kilder i Samferdselsdepartementet.
Flere frekvenser skal deles ut
Ledige frekvensressurser i 900 og 1800 MHz-båndene skal også ut på auksjon. Dette vil skje samtidig med med auksjonen av 800 MHz-frekvensene.
For 1800 MHz båndet vil det gjelde et generelt frekvenstak på 2x20 MHz. For 900 MHz-båndet vil det gjelde et generelt frekvenstak på 2x15 MHz, opplyser regjeringen.
– Dette høres bra ut. Det er fornuftig å gjøre dette samlet. Jeg håper imidlertid at dette ikke skjer etter et «all in»-prinsipp. Det har vært tilfeller tidligere der «vinneren tar alt», sier Hoff, som håper det er rom for at også nisjeaktører kan by på deler av spektrumet.
Les også:
- [10.12.2013] 1,8 milliarder til statskassen
- [06.12.2013] – Krise for Tele2
- [15.03.2013] Stoltenberg forsvarer 4G-somling
