DEBATT

Fallitt for nødnettet

Det er det departementet erkjenner ved å gi politiet nettbrett, skriver Per Morten Hoff.

Illustrasjon fra St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005, «Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene». Et viktig premiss for det Stortinget vedtok, var at nødnettet skulle ha langt flere brukergrupper enn bare nødetatene.
Illustrasjon fra St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005, «Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene». Et viktig premiss for det Stortinget vedtok, var at nødnettet skulle ha langt flere brukergrupper enn bare nødetatene.
21. mars 2013 - 08:52

IKT-Norge synes det er bra at politiet nå får tilgang og mulighet til å bruke ny teknologi for å bli mer effektive.

    Les også:

Dette er et av de mest synlige tiltakene for å styrke politiet og for å styrke beredskapen fra regjeringen i dag. Samtidig dekker ikke nettbrett over det faktum at politiets generelle datasystemer er for dårlige. Det er her de store kostnadene og de store effektivitetsgevinstene ligger. Ny moderne maskinvare i form av nettbrett kan ikke dekke over store svakheter i den grunnleggende IKT-infrastrukturen til politiet.

Det er først og fremst her problemet ligger, og investering i nettbrett må først og fremst sees på som et kvikkfiks for at det største offentlige IKT-prosjektet gjennom tidene – nødnettet – ikke fungerer som lovet.

Per Morten Hoff er generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.
Per Morten Hoff er generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

At politiet nå velger det kommersielle mobilnettet som databærer, kan ikke sees på som annet enn at Justisdepartementet nå innser at nødnettet, budsjettert til 6 milliarder, har spilt fallitt når det gjelder datakommunikasjon.

Dette er oppsiktsvekkende all den tid datakapasitet var en helt sentralt i beslutningsgrunnlaget da Stortinget sa ja til å bygge ut nødnett i Norge.

5. mars 2001 skrev Justisdepartementet følgende i det som var innsalget av nødnetteknologien Tetra til Stortinget:

«Tetra-standarden støtter dataoverføring i form av statusmeldinger korte datameldinger og generell dataoverføring. Typisk bruk er overføring av posisjonsdata for kjøretøy, oppslag i databaser direkte fra kjøretøy, overføring av bilder og kart, tegninger eller fjerndiagnostisere. For eksempel kan journaler overføres til skadested i form av tekst og bilder.»

I St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 2004–2005 (pdf, 12 sider), Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene, står følgende:

«Systemet kan overføre data som tekstmeldinger, bilder, kartutsnitt, EKG og oppslag i databaser»

«Mulighet for dataoverføring – Raskere tilgang på relevante opplysninger gir mer målrettet og effektiv innsats under operasjoner i felten. Etter hvert vil denne informasjonstilgangen kunne forbedre etatenes operative praksis.»

«Overføring av EKG/ fjernovervåking – Akutt- mottak på sykehus kan overvåke pasienten under transport til sykehuset og bidra til livreddende innsats før ankomst»

«Totaloversikt over biler og personell – Operasjonsleder kan raskt få oversikt over alle tilgjengelige ressurser, i alle etater om ønskelig, og kan lettere dirigere nærmeste bil for hurtigere bistand i krisesituasjoner»
8. desember 2006 uttalte Justisdepartementet ved Nils Petter Bryde følgende i et foredrag:

«Dataoverføring gir mulighet for innføring av applikasjoner som kart og posisjonsdata, trådløs rapportering, databasetilgang og bildeoverføring. Nødnettet vil kunne brukes i helikopter og fly opptil 8000 fot over havet.»
Status i dag er at ikke noe av dette fungerer med nødnettet.

Mens den teknologiske utviklingen i nødnettet har stått mer eller mindre stille de siste 10 årene har de kommersielle mobilnettene gjennomgått en utrolig utvikling når det gjelder datahastighet og nye bruksmuligheter.

IKT-Norge har gjennom flere år advart om at teknologien bak nødnettet vil være utdatert før den tas i bruk over hele landet. Det er trist når vi snakker om en gigantisk offentlig investering på minst 6 milliarder kroner.

At politiet nå slipper å vente på at det skal skje mirakler med nødnettet når det gjelder datahastighet er positivt.

Til syvende og sist handler enhver investering, også i offentlig sektor, om hva man får igjen for kronene man investerer. IKT-Norge håper at dagens bevilgninger er starten på en større opprustning av IKT-systemene i justissektoren. Det er viktig for landet og det er viktig for at politiet skal kunne utføre en best mulig jobb.

Samtidig oppfordrer vi politikerne til å gå nødnettet nærmere etter i sømmene slik at vi på sikt kan få et best mulig samband for nødetatene.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.