Med dagens Internett-protokoll, IPv4, er antall IP-adresser, det vil si unike adresser for datamaskiner, nettverksutstyr og andre enheter med Internett-støtte, begrenset til i underkant av 4,3 milliarder. Av disse er omtrent én milliard fortsatt ledige.
Les også:
- [26.08.2008] Nesten ingen bruker IPv6
- [29.05.2008] «Kun» 700 millioner IP-adresser igjen
- [30.10.2007] Advarer om kommende mangel på IP-adresser
- [21.07.2004] Et viktig skritt mot neste generasjons Internett
- [05.07.2004] Kina satser på IPv9
- [13.05.2003] IPv6 tas stadig mer i bruk
Selv om dette tallet virker høyt, venter mange analytikere at det om få år vil være knapphet på IP-adresser. Årsaken er at land som Korea, India og Kina, som i dag har fått tildelt et lite antall IP-adresser i forhold til folketallet, ventes å få en eksplosiv økning i etterspørselen i de nærmeste årene. Mangel på IP-adresser ventes å bli et problem allerede innen to til tre år i disse områdene, noe senere i vår del av verden.
En snarlig innføring av Internet Protocol version 6 (IPv6) vil kunne løse denne problematikken. Adressene som benyttes av IPv6 er fire ganger så lange som dem som brukes av IPv4 (32 bits), noe som betyr at antallet IP-adresser blir et tall tilsvarende 340 med ytterligere 36 siffer bak (2 opphøyd i 128). Selv antallet IP-adresser for hvert menneske på jorden vil være et tall som er langt høyere enn det de fleste har begrep om.
Problemet som News.com tar opp i en artikkel denne uken, er at Nord-Amerika er i en særstilling når det gjelder tildelingen av IP-adresser i dag. Av de nevnte 4,3 milliarder adressene IPv4 støtter, er omtrent 70 prosent tildelt Nord-Amerika. I denne regionen er derfor IP-adresser ingen knapphet, og interessen for et snarlig bytte til IPv6 er naturlig nok svært liten, siden frykten for å gå tom for IP-adresser i dette området er ikke-eksisterende. Uten en slik "drivkraft" er det lite sannsynlig at amerikanske selskaper vil investere i en oppgradering til IPv6.
Et skifte fra IPv4 til IPv6 anses å måtte kreve minst like stor innsats som forberedelsene til "år 2000-problemet". Alle enheter og mye programvare som er knyttet til Internett, må oppgraderes. Selv om mye nytt nettverksutstyr og mange operativsystemer etter hvert har fått støtte for IPv6, er bruken svært begrenset, hvis man ser bort fra Japan, hvor skiftet til IPv6 nå er i full gang.
Men mye av den forventede økningen i bruken av IP-adresser vil komme gjennom bruk av nye enheter som knyttes til Internett. Mange lommedatamaskiner og mobiltelefoner vil etter hvert ha behov for å ha en fast IP-adresse, men mange mener at også IP-telefoni eller voice over IP (VOIP) etter hvert vil ta av, slik at telefonapparater rundt omkring i hjem og på kontorer vil måtte ha sin egen IP-adresse.
Helt stille står det ikke i Nord-Amerika heller. I juni annonserte det amerikanske forsvarsdepartementet en plan om å flytte alle nettverkene til departementet og de underliggende organisasjonene over til IPv6 innen 2008. Budsjettet er på 30 milliarder i året. Trolig vil dette på sikt fungere som en drivkraft også for det amerikanske næringslivets endelige oppgradering til IPv6.
