JØRSTADMOEN/OSLO (digi.no): Regjeringens langtidsplan for Forsvaret 2012 - 2016 fastslår at Norge skal ha evne til å drive offensive kyberoperasjoner.
Om det inkluderer kybervåpen som kan ødelegge datasystemer, verktøy og kompetanse til sabotasje, spionasje eller rene innbrudd er ukjent.
Men det eksisterer en hemmelig offensiv kapasitet.
E-tjenesten
– Forsvaret har en kapasitet for offensive kyberoperasjoner. Dette bidrar blant annet til at vi kan beskytte oss mot angrep utenfra, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet til digi.no.
– Det er sjef Etterretningstjenesten som har fagansvaret for offensive kyberoperasjoner, forteller spesialrådgiveren. Ytterligere opplysninger om kapasiteten er gradert.
Frisch understreker: Som all annen bruk av militære maktmidler er også disse kapasitetene underlagt politisk kontroll, folkerettslige prinsipper og de til enhver tid gjeldende engasjementsregler.
Mer kan de ikke røpe fordi de er bundet av sikkerhetslovens bestemmelser om gradert informasjon.
Svaret betyr at regjeringen har lagt opp til en todeling. E-tjenesten kan slå, mens Cyberforsvaret har i oppgave å parere kyberangrep.
Det er sjef Etterretningstjenesten som har fagansvaret for offensive kyberoperasjoner I militær sammenheng er dette uvant. Cyberforsvaret som er i ferd med bli Norges nye forsvarsgren på linje med hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret, er en enhet som selv ikke har ansvaret for offensive virkemidler i egen disiplin.
Bitene faller på plass
Fjorårets etablering av Cyberforsvaret signaliserer noe langt mer enn et navnbytte fra det gamle Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Det mener oberstløytnant Roger Johnsen.
– Innholdet blir også endret radikalt i takt med at samfunnet og Forsvaret blir stadig mer avhengig av IKT. Vi er i ferd med å utvikle taktiske doktriner for kyberoperasjoner, men det gjenstår fortsatt arbeid for å fastsette hvordan kyberkapasiteter skal samvirke med Forsvarets øvrige kapasiteter.
– I tillegg konkretiseres oppgavefordelingen mellom de ulike sektorene, som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvaret, politiet og etterretningstjenesten. Alt dette er ting som er i ferd med å falle på plass, sier Johnsen.
Et skjold holder ikke
Oberstløytnanten som leder Forsvarets ingeniørhøgskole og dermed utdanningen av landets kyberkrigere er ikke i tvil om at de trenger både offensive og defensive kybertiltak.
– Det jeg kan si om dette ut ifra et militærfaglig perspektiv er at man må samordne det å parere og det å slå. Du kan ikke bare løfte et skjold og forvente at fienden stopper. Hvis du må ta et skritt tilbake så blir du der. Du må også ha sverdet.
Luftforsvaret, hæren og sjøforsvaret blir samordnet gjennom Forsvarets fellesoperative hovedkvarteret på Reitan utenfor Bodø. Det bør også de offensive og defensive kybervirkmidlene, mener Johnsen.
– De bør underlegges samme militære kommando og kontroll, som sjøstridskreftene, luftstridskreftene og hæren. Det vil si at de samordnes i det fellesoperative hovedkvarteret. Først da kan man bruke defensive og offensive kyberteknikker i konsert med fregatter, fly og hærstyrker.
– For det er et våpen
Så langt har ikke Forsvaret kommet ennå. Eller for å bruke Johnsens egne ord «det er foreløpig litt tidlig».
Oberstløytnanten mener det er viktig at bruken av virkemidlene kommer med som del av stabsskoleutdanningen og introduseres ved krigsskolene slik at Forsvaret lærer å bruke de.
– Forsvaret må lære seg å bruke kyberkapasiteter på samme måte som man lærer å bruke fregatter, brigaden og F-16-fly. For det er et våpen. Kyberteknikker er våpen. Når du først aksepterer det får du vær så god lære deg å håndtere det.
Dette er del 2 av en serie artikler digi.no kommer med fra vårt besøk på Jørstadmoen militærleir.
Les også:
- [15.10.2013] Sveriges forsvar vil ha kybervåpen
- [09.04.2013] US Airforce utvikler seks kybervåpen
- [03.04.2013] Infisert av forgiftet minnepinne
- [27.03.2013] Vil ha debatt om kybervåpen
- [25.03.2013] – Internett er et militært våpen
