NYHETSKOMMENTAR: Nettvalutaen bitcoin har hatt noen voldsomme opp og nedturer den siste måneden. Fra å være et forholdsvis obskurt fenomen som bare en engere krets kjente til, har den nettbaserte valutaen nådd mediene med full kraft. Ikke så rart. Verdien av en bitcoin steg frenetisk, for så å kollapse i forrige uke.
Kan en valuta, uten støtte fra en sentralbank eller underlagt noen lands myndighet, eksistere over tid? Det spørsmålet finnes det et utall forskjellige teoretiske svar på. Men med bitcoin får vi se hva som vil skje i det virkelige liv.
Men hva er det?
I korte trekk er bitcoin en digital valuta, en protokoll og en programvare som ble beskrevet første gang av en utvikler som kaller seg Satoshi Nakamoto i 2009. Hvem han er, eller om det er navnet på en gruppe, er ikke kjent. bitcoin bruker en distribuert database som er spredt ut over enn rekke noder i et peer-to-peer-nettverk for å loggføre transaksjoner. Kryptografi brukes for å ivareta den grunnleggende sikkerheten (altså sikre at du betaler med dine egne, ikke andres, bitcoins).
Hvordan «lages» bitcoin?
Den utvinnes faktisk. Nesten som gull. Algoritmen som ligger til grunn for genereringen av bitcoins genererer et gitt parti seks ganger hver time. Alle kan delta i utvinningen, eller Mining, ved å stille prosessorkraft til rådighet.
– Sannsynligheten for at en gitt bruker vil motta et parti med bitcoins avhenger av datakraften vedkommende bidrar med i nettverket, i forhold til den samlede datakraften til alle de andre nodene, anfører Wikipedias norske artikkel om emnet.
Det finnes en rekke tjenester på nettet som lar brukere med enkle PC-er slå sammen datakraften i pooler som sammen utvinner den digitale valutaen. Men: Dess flere som deltar i denne jakten, dess lavere er sannsynligheten for at noen får noe.
Ifølge en artikkel på TechCrunch blir det beregnet at bitcoin-utvinning nå står for rett over 1000 megawattime hver dag. Det betyr en daglig kostnad på 150.000 dollar, ca. 860.000 kroner, bare til strøm. Men ifølge den samme artikkelen er det en lønnsom affære. Det blir «utvunnet» bitcoins for en verdi på 470.000 dollar – per dag, ifølge nettstedet BlockChain.info. Dette vil naturligvis svinge kraftig i takt med verdien per bitcoin. Men for de fleste som kobler seg opp med sin vanlige PC vil det ekstra strømkonsumet kunne spise opp gevinsten.
For de som vil lese mer om bitcoin og hvordan det fungerer, anbefales denne nettsiden. Det har også kommet et norsk bitcoin-forum
Hvorfor har den steget så mye?
15. mars i år kostet en bitcoin ca. 46 dollar. 10 april var den samme digitale mynten verd 266 dollar, basert på omsetningstall fra bitcoin-børsen Mt. Gox. Fredag 12. april var det panikk i markedet: Da startet handelen på 94 dollar for en bitcoin, før den falt til det laveste nivået på en god stund: 54 dollar, men endte dagen i 68 dollar.
Dersom slike svingninger hadde skjedd ned et lands valuta ville de resultert i en finansiell nedsmelting. Men nå er ikke bitcoin-økonomien så stor. Det er faktisk bare bitcoins med en samlet verdi på 2 milliarder dollar i omløp. Dessuten: Det blir ikke så veldig mange flere. Systemet som ligger til grunn fot bitcoin sørger for at det blir utvunnet stadig færre inntil det går mot null. Totalt sett vil det aldri bli mer enn 21 millioner bitcoins.
Den åpenbare grunnen til at bitcoins har steget voldsomt i verdi er at etterspørselen har oversteget tilbudet. Ettersom valutaen har blitt omtalt i en rekke medier verden over har investorer flokket seg rundt, og tradingen har startet.
Tidligere var det entusiaster og aktivister, som så muligheten i en valuta som ikke er underlagt en sentralbank og som er anonym, som kastet seg over bitcoin. Siden har kriminelle funnet at dette er en god måte å omsette sine ulovlige varer på. Siden har massemarkedet blitt nysgjerrige. Og de som har gjort en investering trenger ikke være idioter, selv på 200 dollar per bitcoin. Dersom dette blir en valuta som blir et allment akseptert byttemiddel, så skal den samlede verdien opp. Siden antallet på mange måter er fastlåst, vil verdien per bitcoin i så fall stige kraftig.
Myter
Det har vært en rekke saker i mediene for å forklare de kraftige opp og nedturene til bitcoins de siste ukene. At markedsplassen, Mt. Gox, har vært satt ut av spill fra organiserte investorer som vil drive prisen ned, at enkelttransaksjoner har kollapset markedet og så videre. Oppmerksomheten er en delt velsignelse: På den ene siden øker det kjennskapen til bitcoin, og at nettet gir mulighet for en betalingsmetode som lever utenpå de etablerte mekanismene. På den andre siden vil historiene om en jojo-valuta ikke gjøre det lettere for folk å veksle om «skikkelige penger» (les norske kroner eller dollar) til bitcoins.
Hva vil skje?
Det vil være dumt ikke å ta bitcoins på alvor, mener The Economist i siste nummer. Vi er enige i det. På samme måte som Napster viste vei på begynnelsen av 2000-tallet, vil fenomenet bitcoin utfordre oss på hvordan vi tenker på penger.
Folk vi har snakket med sier at bitcoins ikke har noen underliggende verdi, og derfor er dømt til undergang. Dette er ikke riktig. Bitcoin og norske kroner er akkurat det samme.
Det er en mekanisme for å bytte verdier. Forskjellen ligger i tillit: Vi har tillitt til at vår 100-krone vil holde seg i verdi. Har du en bitcoin så kan den være verdt alt fra ti kroner til 1000 kroner i løpet av den neste uken. Men etter hvert som tillitten til bitcoin stabiliserer seg, hypen glir over og folk opplever at det er lettere å betale med, så vil den kunne klare seg godt som et viktig supplement.
The Economist peker på ett forhold som gjør at det er plass til en valuta som bitcoin: Bankene. I dag er amerikanske dollar det nærmeste vi kommer en verdensvaluta. Dersom du skal importere en vare fra Kina, så er dollar en normal valuta å forholde seg til da det er den valutaen vi i verden stoler mest på (dollar er jo ikke ankervaluta for ingenting). Men det betyr at man må gjennom en norsk og en kinesisk bank, samt to amerikanske, for å gjøre betalingen. Dette er dyrt og kanskje i stor grad unødvendig.
Vil myndighetene regulere?
Selvsagt vil myndighetene forsøke å regulere en valuta som vokser seg frem. Men det er lettere sagt enn gjort. Finansmyndighetene kan jo ta en telefon til plateindustrien for å høre deres suksesshistorier fra Napster frem til i dag. Bitcoins har på mange måter vist at det er mulig å etablere et valutasystem uten at regulatoriske myndigheter eller en sentralbank har kontroll.
De kommer imidlertid ikke til å bli de første til å prøve. The Economist slår fast at bitcoins største utfordring ikke er reguleringer – men konkurranse fra andre som vil bli den nye ankervalutaen på nettet.
Les også:
- [19.12.2013] – Hevnangrep mot Kinas sentralbank
- [18.11.2013] Nettvaluta stiger til himmels
- [13.08.2013] Android gjør Bitcoin-lommebøker usikre
- [05.08.2013] Satser tungt på Bitcoin
