En enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomite har sendt et brev til statsråd Grete Faremo i Justis- og beredskapskomiteen. Brevet stiller spørsmål til statsråden om Nødnettet, det vil si «felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene» som har vært omtalt i flere stortingsdokumenter fra 2001 og fram til i dag. Det ni sider lange brevet er lagt ut på Kontrollkomiteens nettsted.
Kontrollkomiteens behandling av Nødnettet foregår på komiteens initiativ, som «egen undersøkelse». Et brev til statsråden er første skritt i en slik undersøkelse. Statsråden er pålagt å svare: Hvis komiteen ikke er fornøyd med svaret kan neste skritt være å «åpne sak», det vil si at komiteen formelt behandler saken og avgir innstilling til Stortinget, gjerne etter en kontrollhøring. Innstillingen utløser en debatt i Stortinget.
Generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT-Norge skriver i en e-post til digi.no at det nå ser ut til å bli granskning av Nødnettet.
– At alle partier har stilt seg bak brevet, viser at DNK [Direktoratet for nødnettkommunikasjon] nå er satt under et meget betydelig press, skriver Hoff.
Brevet fordeler spørsmål på åtte ulike temaer:
1. Utviklingsprosjekt: Da Stortinget godkjente Nødnett-prosjektet, var det en klar forutsetning at det ikke skulle være et utviklingsprosjekt. Komiteen peker på at det likevel ble iverksett en rekke utviklingsprosjekter, og at «Dette synes å ha økt kostnadene, skapt forsinkelser, og gitt tekniske problemer og kan være i strid med Stortingets forutsetning om at prosjektet ikke skulle bli et utviklingsprosjekt.»
2. Dekningsgrad: Brevet viser til medieoppslag: «Det er stilt spørsmål ved om dekningen er vesentlig dårligere enn det som er forespeilet.»
3. Funksjonalitet: Brevet peker på at dataoverføringshastigheten i Nødnettet er så lav at det ikke støtter gjøremål som er blitt dagligdags i det vanlige mobilnettet, som rask overføring av bilder, kartutsnitt, EKG, oppslag i database og så videre, og for eksempel forespeilt fjernovervåkning av pasient under transport til sykehus ikke lar seg gjennomføre. Dette er funksjoner som beskrives i stortingsdokumenter fra 2001 til 2012.
4. Innendørsdekning: Brevet viser til klager fra brukerne, og til en lang rekke med eksempler på at Nødnettet ikke fungerer innendørs. Det svenske nødnettet inneholdt krav om «Gateway», en egenskap som ville sikret innendørsdekning. DNK strøk «Gateway» fra det norske anbudet.
5. Fly og helikopter: Brevet peker på at Nødnettet skulle installeres i redningshelikoptre, ambulansehelikoptre, politihelikoptre og så videre, men at ingen har greid å få det til å virke om bord i helikoptre.
6. Kostnader for brukerne: Brevet peker på at Nødnettet ikke skulle bli «vesentlig dyrere for brukerne». Det står i strid til brukernes erfaring om en fire- til femdobling av kostnadene.
7. Monopol Brevet peker på at «Norge har som eneste land i verden valgt standarden TEDS» [«Tetra Enhanced Data Services» som lovet dataoverføring på hele 28,8 kilobit per sekund] framfor Tetra. Det satte Motorola i en monopolstilling. Hadde Norge gjort som andre land, ville man kunne valgt mellom 30 ulike leverandører.
8. Standarder: DNK valgte TEDS i 2006, før TEDS formelt ble en ETSI-standard. Da ETSI vedtok TEDS-standarden i 2007, viste det seg at Motorola-utstyret ikke var kompatibelt med TEDS. Selskapet innrømmet dette først i 2012. I 2013 er Norge fortsatt det eneste landet som har valgt TEDS til et nødnett.
Til slutt i brevet er det tydelig at komiteen ønsker å gardere seg mot tenkelige avsporingsforsøk fra statsrådens side:
– På bakgrunn av sakens kompleksitet og behovet for ryddig oppstilling av spørsmål og svar, bes det om at det i svaret tas med hvilket spørsmål og bokstav svaret omhandler, samt teksten i spørsmålet før svaret gis, heter det, før standardformuleringen om at man «imøteser hurtig svar».
