Dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden viser blant annet at to hemmelige domstoler overvåker amerikanske etterretningsorganisasjoners datafangst fra telekommunikasjon og internett. Prism, et av datafangstprogrammene til etterretningstjenesten NSA – som også ble avslørt av Snowden – legitimeres juridisk av kjennelser fra disse domstolene, henholdsvis «Foreign Intelligence Surveillance Court» (FISC) og den tilhørende ankeinstansen «Foreign Intelligence Surveillance Court of Review». Domstolene ble etablert for over 30 år siden. De fikk vesentlig utvidet funksjonsområde etter terrorangrepene 11. september 2001. Kjennelsene er like hemmelige som domstolene selv.
Prism pålegger nettgigantene Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, Youtube, Skype, AOL og Apple å forsyne NSA med trafikkdata, metadata og meldingsinnhold for alle nettkommunikasjoner der en av partene er i utlandet. Det juridiske rammeverket rundt Prism forbyr selskapene å komme med noen som helst form for kommentar til overvåkningen eller deres befatning med NSA.
Det er nå kjent – igjen gjennom Snowden – at Yahoo leverte en (hemmelig) utfordring til FISC, med krav om en klargjøring av det rettslige og konstitusjonelle grunnlaget for Prism. Klargjøringen kom 25. april 2008 i form av en egen kjennelse, som automatisk ble hemmeligstemplet.
Washington Post meldte i går at FISC selv nå krever at kjennelsen fra 2008 må offentliggjøres. Avgjørelsen ble tatt mandag av FISC-dommer Reggie Walton.
Avgjørelsen kommer som følge av en ny henvendelse til FISC fra Yahoo 10. juli.
Avgjørelsen gir Obama-administrasjonen frist til 26. august med å avgjøre hvilke deler av kjennelsen fra 2008 som kan degraderes med tanke på publisering. Den pålegger også USAs regjering å avgjøre hvilke deler av de tilhørende saksdokumentene, blant annet argumenter fra både Yahoo og regjeringen, kan offentliggjøres samtidig.
Dommer Walton begrunner avgjørelsen med henvisning til overvåkningsloven FISA («Foreign Intelligence Surveillance Act») som er selve grunnlaget for FISC. Avgjørelsen kan betraktes som en seier for Yahoo. Washington Post siterer en erklæring der Yahoo sier seg «svært fornøyd» med vedtaket.
– Straks disse dokumentene gjøres offentlig, tror vi de vil bidra konstruktivt til den pågående offentlige debatten rundt personvern på nett, heter det i erklæringen fra Yahoo.
I kravet fra Yahoo som utløste avgjørelsen, heter det at det er nødvendig å offentliggjøre både kjennelsen og saksdokumentene fra 2008 for å informere offentligheten om hvordan FISC forholder seg til myndighetenes direktiver.
– Offentliggjøringen av direktivene og saksdokumentene vil gjøre det mulig for Yahoo å vise hvordan vi hardnakket motsatte oss direktivene som nå er gjenstand for debatt. Vi kom med motforestillinger hele veien, men innsigelsene ble avvist i likhet med våre krav om å slippe å etterkomme dem, skrev Yahoo.
Yahoo anket kjennelsen fra 2008, men anken ble avvist av FISCs tilhørende ankeinstans. Dette banet vei for at også Google og Facebook fikk direktiv om å delta i Prism tidlig i 2009.
I forrige uke beskrev flere medier, med utgangspunkt i en ny Snowden-lekkasje i The Guardian hvordan Microsoft har samarbeidet spesielt tett med NSA for å gi etterretningstjenesten mulighet til å dekryptere innhold fra applikasjoner som Skype og Outlook.
Microsoft mener mediene har gitt et forvrengt bilde av hva selskapet har gitt USA. I går publiserte selskapet et brev fra Microsofts juridiske direktør Brad Smith til USAs justisminister Eric Holder for å be om tillatelse til å imøtegå påstandene i detalj.
Presset for å få en åpen og informert debatt om den massive overvåkningen og dens juridiske grunnlaget er med andre ord i ferd med å vokse.
