Mange spådde e-handelen en plutselig død når Internett-boblen sprakk i mars 2001. Men det er å forveksle (den oppblåste) markedsverdien av nye dot-com-selskaper med det forretningspotensiale og den kolossale endringsprosess Internett og e-handel representerer. Nå kan kritikerne bite det hele i seg: E-handelen blomstrer som aldri før - også her i landet, og sterkere enn tidligere antatt.
Nå kan nok de siste lykke-tall fra norsk nett-handel være noe misvisende. At stadig flere går over til å bruke nettbank for å betale regninger, har mindre betydning. Viktigere er det at flere bruker Internett til å bestille ferie- og forretningsreiser; det innebærer en effektivisering av flere ledd i en verdikjede bestående av mange (bedrifts)aktører. Det er fremdeles B2B som både i størrelse og betydning er langt viktigere enn forbruker-orientert kjøp. Og på det området ligger Norge fremdeles noe etter.
Men hovedpoenget er at den som spådde e-handelens død, tok feil. Og tall fra USA kan tyde på at mer er i gjære:
Forrester Research, konsulentselskapet Kearney og det velrenommerte Brookings Institute i Washington kommer med oppmuntrende analyser av situasjonen i USA for tiden:
- De antagelser Forrester Research gjorde i 1999 om veksten i B2B-investeringer frem til 2003 har ikke slått til. De var for lave. Resultatet er blitt ennå bedre enn selv de største optimistene trodde. Investeringen ligger nå nesten dobbelt så høye som anslagene.
- Det er B2C som har lidd mest under dot-com-døden. Forresters optimistiske vekstprognose fra 1999 på dette området har derfor ikke slått til. Omsetningen ligger nå på 95 milliarder dollar, men er allikevel ikke mer enn omtrent 10 % mindre enn de mest optimistiske anslagene fra 1999.
- I fjor var det knapt noen dot.com-selskaper som tjente penger. I dag går 50% av de amerikanske dot.com selskapene med overskudd.
- Inntektsgrunnlaget for mange B2C-initiativ har ligget på annonseinntekter. De ble kraftig redusert fra 2001 og utover i 2002. Annonseinntektene er nå i ferd med å øke på ny. Hovedgrunnen er at annonser nå selges direkte til oppnådd søkeresultater.
- Investeringer i Internett og e-handel utgjør nå nær 30% av alle investeringer i IT. Mens investeringene i e-handel øker, har investeringer i vanlig IT gått ned i samme periode.
- Produktivitetsveksten som følge av som følge av B2B-investeringer, er dobbelt så stor som tidligere antatt. Dette gjelder både informasjonsintensive bransjer som bank/finans som tidligere har investert tungt i IT, men også vanlig produksjonsindustri som bilindustrien som kan vise til tilsvarende produktivitetsvekst. Men flere og flere bransjer som ikke har vært spesiell IT-tunge-investerer nå i B2B. Faktisk går 80% av e-handel-investeringer til bransjer som tidligere ikke har investert mye i IT .
- I Europa er satsingen på B2B fordoblet siden i fjor. Hovedgrunnen er at Internett-basert samhandling og B2B er blitt en vesentlig driver for realiseringen av det åpne marked i Europa.
Den sterkeste drivkraften for ytterligere vekst i e-handelen i USA er utbredelsen av bredbånd. Bredbånd (minst 2Mb/s) har fordoblet seg siden 2001 og vokser med ca. 60% årlig. I tillegg kommer den kraftige veksten i Wi-Fi det seneste året som ytterligere en driver for trådløs kommunikasjon på lokale områder.
Brookings Institute i Washington mener fremdeles at mellom 0,25% og 0,5% av veksten i amerikansk økonomi skyldes Internett og e-handel. Men denne veksten kommer bare marginalt fra B2C-markedet, eller fra nye dot.com-selskaper. Den kommer først og fremst fra den tradisjonelle sektoren som vanlig produksjonsvirksomhet, finansielle tjenester, transport og detaljhandel. Gevinstene som bedriftene oppnår er i hovedsak:
- reduserte transaksjonskostnader knyttet til produksjon og distribusjon av varer og tjenester
- effektivisering av den totale forsyningskjede fra leverandør til sluttkunde
- økt konkurransen mellom bedriftene, større åpenhet om priser og egenskaper ved varene og tjenestene, bedre tilgang til et større marked, og ved å betjene eksisterende marked bedre.
Vi får nok ikke noen oppblomstring av nye dot.com-selskaper. Det blir neppe noe stort "dot.com.back" bokstavelig talt. Kanskje litt synd, for verdien av dot-com-bølgen har vært undervurdert. Vi kan latterliggjøre de tidligere dot-com-enes manglende forretningsforståelse og lite jordnære inntektsmodeller. Men faktum er at verdien av dot-com-ene var at de satte press på de etablerte aktørene til å fornye seg; det satte i gang en innovasjonsbølge.
De tradisjonelle bankene hadde neppe kommet så langt i sine nett-banker hvis ikke nye Internett-baserte nisjeleverandører hadde dukket opp. De tradisjonelle bokhandlerne, reisebyråene etc hadde ikke utviklet seg så raskt hvis de ikke hadde fått dot.commere til å puste seg i nakken. Osv.
Vinnerne i denne nye dot.com-bølgen blir i følge Brooking Institute de tradisjonelle bedriftene som har evnen til å forene et sterkt varemerke med kreativ anvendelse av Internett/e-handel som skaper endrede produksjons- og kundebehandlingsprosesser.
Dot.corp slår derfor nå kraftig tilbake angrepet fra ”dot.com”-ene. Og det skal vi være glad for.
(Jeg anbefaler for øvrig sterkt boken Bortom dot.com-företagen av Robert E. Litan og Alice Rivlin, utgitt på svensk av SNS-Forlaget 2002).
©Arild Haraldsen, 2003
Les også:
- [11.10.2004] Vellykket e-strategi fra Tybring-Gjedde
- [02.01.2004] 2004 blir vendepunkt for Internett-bedrifter
- [13.08.2003] Da AOL "stjal" Time-Warner-fusjonen
- [17.06.2003] Hvordan lykkes med elektroniske markedsplasser
- [11.06.2003] Mannen som avviste elektronikken
- [02.06.2003] Glem gamle sannheter
- [05.05.2003] Hvordan oppnå konkurranse-fortrinn med "nettbutikk"
- [10.12.2002] IT-stiftelse vil bli samhandlingens ledestjerne
- [15.10.2002] IT-budsjettene vokser ikke i 2003, spår Merrill Lynch
- [24.09.2002] digi.no-kommentator skal lede Norsk EDIPRO
- [23.09.2002] Norge - et telepolitisk annerledesland
